LESERBREV
Mine tanker om matsvinn
Det er mye fokus på miljø og på å redusere unødvendig forbruk i dagens samfunn. Likevel er Norge fortsatt blant landene som kaster mest mat
Det gjøres heldigvis mange gode tiltak for å bekjempe matsvinn, som billigsalg av datovarer i butikkene og apper som Too Good To Go, som jeg selv bruker. Men etter min mening er det altfor lite fokus på hvordan datomerking i seg selv kan føre til unødvendig matsvinn.
Det er viktig å understreke at varer merket med «siste forbruksdag» må behandles med forsiktighet. Her handler det om matsikkerhet. Men mange varer med «best før»-dato er ofte fullt brukbare lenge etter at datoen har gått ut. Egg, melk, yoghurt, ost og poteter er typiske eksempler.
Annonse
Jeg har selv spist egg flere måneder over dato og drukket melk som var en uke gammel uten problemer. Det viktigste er å bruke sansene: lukte, smake og se på maten før man kaster den.
Jeg har inntrykk av at mange nærmest er blitt hysteriske når det gjelder datomerking. Mat som fortsatt er helt fin havner i søpla bare fordi datoen er passert. Dermed kaster vi enorme mengder fullt brukbar mat helt unødvendig.
Jeg har også tenkt tanken på om matvarebransjen indirekte tjener på dette. Jo mer mat som kastes, desto mer må folk kjøpe nytt. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er bevisst, men det er lov å stille spørsmål ved om dagens system bidrar til et høyere forbruk enn nødvendig.
Til syvende og sist handler dette også om oss forbrukere. Vi må bli flinkere til å bruke sunn fornuft og stole mer på egne sanser enn blindt på en «best før»-dato. Samtidig bør matvarebransjen og myndighetene se nærmere på om deler av dagens datomerking er unødvendig streng og dermed bidrar til mer matsvinn enn nødvendig.
Roger Naas
