LESERBREV
Hvem har ansvaret for sherpatrappa
på Kvernberget?
Jeg går ofte opp den flotte sherpatrappa opp til Kvernberget. For meg, som er dårlig til beins, har dette vært et kjærkomment tilskudd som gjør det enklere å ta turen opp.
Men etter hvert som tiden går, ser jeg også at trappa begynner å forfalle. Flere steder har steiner sklidd fra hverandre, og mellom dem oppstår det sprekker og hull som kan være lette å snuble i. Dette skyldes nok både hard bruk og is som sprenger i vinterhalvåret. Med hard bruk tenker jeg spesielt på løping og den store økningen i antall besøkende etter at trappa ble åpnet.
Nå er det jo slik at ingenting varer evig, og også en steintrapp trenger vedlikehold. Etter mitt skjønn burde trappa få en årlig gjennomgang med ettersyn og nødvendige reparasjoner.
Det var kjempeflott av Kvernberget Opp å få gjennomført dette prosjektet. Trappa har blitt et svært populært turmål og et positivt tilskudd for mange. Det kan virke som at etter at Kvernberget Opp med rette fikk mye skryt for prosjektet, er trappa blitt overlatt mer til seg selv. Det er synd, for en sherpatrapp vedlikeholder ikke seg selv.
Kvernberget Opp fortjener all honnør for arbeidet som ble lagt ned. Men hvem har ansvaret i dag? Hvem skal kontrollere trappa, rette opp løse steiner og sørge for at den er trygg å bruke? Det burde ikke være nødvendig for turgåere å lure på dette.
Slik det virker nå, får jeg inntrykk av at ingen egentlig har ansvaret lenger.
Nede ved starten er det satt opp et skilt som opplyser oss om at vi går i trappa på eget ansvar. Men er et slikt skilt tilstrekkelig dersom trappa ikke blir vedlikeholdt? Det er et spørsmål som fortjener et svar.
Vi vet alle at ferdsel i naturen skjer på eget ansvar. Men sherpatrappa er ikke natur – den er et menneskeskapt og tilrettelagt anlegg. Da mener jeg også at det må følge et ansvar for ettersyn og vedlikehold.
Dette er ikke bare min mening. Både Regjeringens veileder for tilrettelegging av turveier og Miljødirektoratets veileder understreker at drift og vedlikehold skal være en del av planleggingen av slike anlegg. Miljødirektoratet skriver til og med at «det har liten hensikt å bruke ressurser på å planlegge og gjennomføre tilrettelegging dersom ingen vil påta seg ansvar for drift og vedlikehold.» Det synes jeg er verdt å merke seg.
Jeg overhørte for en tid siden en samtale mellom to turgåere der den ene sa at denne trappa vil se ut som en ruin om noen år. Det spørs om han kan få rett i det.
Mitt forslag er derfor at de ansvarlige kommer på banen så raskt som mulig og får sikret de løse steinene. Det vil være et forebyggende tiltak som kan forhindre ulykker, samtidig som man tar vare på et flott anlegg som mange setter stor pris på.
Det er langt billigere å vedlikeholde sherpatrappa i dag enn å måtte reparere store skader om noen år. Derfor håper jeg de ansvarlige tar tak i dette før små skader utvikler seg til store og kostbare reparasjoner.
Roger Naas