LESERBREV: SV svar til Roger Naas
Tar bekymringen til Naas på alvor
SV las med interesse innlegget Roger Naas hadde i Nordmørsposten 23. mars, der han etterlyser større engasjement frå politiske parti og miljøorganisasjonane, når det gjeld taretråling. Her er vårt svar.
Møre og Romsdal SV deler fullt ut Roger Naas sin bekymring for konsekvensane både av taretråling og anna menneskeleg aktivitet som påverkar havet og fjordsystema våre. Vi meiner at det hastar å få meir kunnskap og betre overvaking, men det hastar også å gjennomføre konkrete tiltak for å vere meir føre var og for å berge det som bergast kan av artar i havet og fjordane. På fylkesårsmøte vårt vedtok vi uttalen under, og Møre og Romsdal SV kjem til å følgje opp dette både lokalt og på Stortinget!
Tiltak for å berge kysttorsken og fjordmiljøet må trappast kraftig opp
SV ber om at arbeidet med å ta vare på kystøkologien vert løfta høgare opp på den nasjonale politiske dagsordenen.
Den dramatiske nedgangen i sjøfuglbestandane, kysttorskbestandane og Nordatlantisk anadrom laks er viktige indikatorar på at kystøkologien i Noreg er i alvorleg ubalanse. Havforskningsinstituttet melde i februar 2026 om at fiskebestandane i norske farvatn er halvert siste 10 åra.
Vi er i ferd med å nå eit vippepunkt der den negative utviklinga kan kome til å gå raskt og bli irreversibel om vi ikkje handlar. Det hastar å gjennomføre tiltak og betre overvakinga, da summen av dei menneskeskapte faktorane som påverkar fjordøkosystema og havet er med på å sette fjordøkologien i fare. Det trengst ei meir heilskapleg forvaltning og praktiske tiltak for å ta vare på kysttorsken og livet i fjordane våre langs heile kysten.
Botntråling går hardt ut over tareskog og korallrev, som er viktige habitat for fisk og anna liv i havet. Ved lysfiske tømmest fjordane for fisk, og det kan ta mange år før fiskebestanden tek seg opp igjen. Fiskarane forheld seg til lovverket. Men strengare restriksjonar må vurderast. Det må vernast meir havområde, og vernet må vere reellt.
Fiskarane og lokalsamfunna langs kysten har lange tradisjonar med fiske og fangst. Nødvendige kutt i kvotar og strengare forvaltning av fritidsfiske vil få konsekvensar for folk sitt levebrød og viktige tradisjonar, men konsekvensane er mykje større om økosystem kollapsar og fisken blir borte. Lokalsamfunna må involverast i arbeidet med å ta vare på fjordane og kystøkologien. Det same gjeld oppdrettsnæringa.
Ved større kutt i fiskekvotar må fiskarane få økonomisk kompensasjon og/eller alternative inntektskjelder, til dømes arbeid med miljøovervaking og naturrestaurering. Ved å involvere lokale aktørar i forskings- og gjenoppbyggingsarbeidet kan vi bygge ein kultur for meir forsvarleg kunnskapsbasert forvaltning av livet i havet. Sumverknadane av menneskelege tiltak og føre var prinsippet må sterkare inn i arbeidet med kystsoneplaner og vedtaksprosessar i forvaltninga.
Om vi greier å gå frå kortsiktig mål om profitt til meir langsiktig forvaltning av fjordane på naturen sine premissar, vil vi kunne hauste enorme gevinstar i framtida. Det handlar om både næringsverksemd, kystkultur, sikker matforsyning og beredskap, samt biologisk mangfald med verdi langt utover nasjonale grenser.
SV vil arbeide for å:
- Fylgje opp Havforskningsinstituttet (HI) sine konkrete tilrådingar om styrka vern av gytefelt og vandringsruter for torsk og kysttorsk
- Betre overvaking, registrering og avgrensing av fritids- og turistfiske
- Styrke forskinga i lange tidsseriar knytt til økosystemovervaking i kystvatn
- Styrke samarbeidet mellom forsking , institusjonar, næringar og lokalsamfunn for god forankring av nødvendige tiltak
- Utvikle Runde Miljøsenter til eit nasjonalt senter for kystøkologi for fysisk forsking og arbeid med å støtte kommunar i arbeidet med arealplanar i sjøområda
- Gjennomføre uavhengig forsking og overvaking av PFAS- stoffet Tralopyril og andre kjemikaliar brukt i oppdrettsnæringa har på viltlevande organismar i fjordane
- Stille krav om lukka anlegg ved eventuelle nye oppdrettskonsesjonar
- Stanse tildeling av auka produksjon og nye konsesjonar til dyrevelferd og utslepp er under kontroll.
- Setje fart på arbeidet med Marine Grunnkart slik at viktige naturtyper kan takast meir omsyn til i forvaltninga
- Arbeide for at sumverknaden av alle tiltak må takast meir omsyn til i vurderingane av ny aktivitet
Marit Aklestad, gruppeleiar SV på fylkestinget
Mariann Ulvestad, leiar Møre og Romsdal SV