Santiago de Compostela – byen som aldri står stille

Santiago forbindes gjerne med pilegrimer, men det første som møter meg er et yrende studentliv. Universitetet har preget byen i over 500 år, og det merkes på kveldsstemningen. Barer og kafeer er fulle av unge mennesker. På Moon Music Club starter kvelden rolig før tempoet øker. Sala Capitol, i et gammelt kinobygg, trekker både kjente artister og et stort publikum. Modus Vivendi er intimt, med små konserter tett på publikum. Mine favorittsteder er Filigrana og Dado Dadá, klubber med konserter og jam sessions som ofte varer til langt på natt.

Kunstbyen Santiago

Byen har et bredt kunsttilbud. Centro Galego de Arte Contemporánea, tegnet av Álvaro Siza Vieira, viser samtidskunst fra både Galicia og internasjonale navn. Like ved ligger Museo do Pobo Galego, med utstillinger om regionens historie, håndverk og musikktradisjoner. I sidegatene i gamlebyen finnes små gallerier, mange drevet av kunstnere som gjerne tar seg tid til å prate med besøkende.

Matbyen Santiago

Praza de Abastos er et levende matmarked fylt med sjømat, kjøtt, ost og grønnsaker. Flere av bodene samarbeider med restauranter i nærheten, som Abastos 2.0 og O Curro da Parra, kjent for retter basert på sesongens råvarer. Casa Marcelo, med åpent kjøkken, kombinerer galisisk tradisjon med japansk og peruansk inspirasjon. I den øverste klassen ligger Michelin-restaurantene A Tafona, drevet av Lucía Freitas, og Simpar, med Áxel Smyth og Claudia Merchán. Begge tilbyr moderne tolkninger av galisisk kjøkken med høy teknisk kvalitet.

Overnatting for alle budsjetter

Santiago har et stort utvalg overnatting. Rimelige pensjonatrom utenfor gamlebyen kan koste 40–50 euro per natt. Boutiquehoteller midt i sentrum starter rundt 120 euro. Øverst i prissjiktet ligger Parador Hostal dos Reis Católicos, ved katedralen, et historisk luksushotell der de rimeligste romprisene kan passere 300 euro i høysesongen.

Grønne oaser og byens torg

Alameda-parken gir utsikt mot katedralen og gamlebyen. Belvís-parken er mindre, ofte brukt til markeder og konserter. Praza do Obradoiro samler katedralen, rådhuset og det gamle pilegrimsherberget i et byrom som fungerer både som møteplass og historisk landemerke.

Et lite om pilegrimene

Katedralen Catedral de Santiago de Compostela er et arkitektonisk mesterverk med romansk grunnstruktur og barokke tillegg. For pilegrimene markerer den slutten på en reise. For meg er den et av mange høydepunkt i en by som har mye mer å by på enn et religiøst mål. 

For meg er byen først og fremst en by det er lett å blir glad i og som du ikke vil reise i fra. Det er alltid et nytt kjøkken, en utstilling eller en ny konsert. Hvis du trenger en pause fra byen så er halvøyen Finisterre et sted som bør besøkes. Ikke så ulikt Lindesnes i Norge.

Mot kanten av verden – Faro de Fisterra

Veien ut til halvøya ender ved Faro de Fisterra, fyrtårnet som siden 1853 har ledet skip forbi dette værharde punktet. Bygningen ligger 143 meter over havet, omgitt av nakne klipper og åpne sletter som slipper vinden rett inn fra Atlanterhavet. Fra plassen foran fyret ser man bølgene bryte langt under, og på klare dager kan horisonten virke uendelig. I august er lyset skarpt, men sent på kvelden samler både pilegrimer og turister seg her for å se solen gå ned.

Fyrtårnet rommer et lite museum og en kafé, og utenfor står monumenter og minnesmerker som markerer «kilometer null» for pilegrimsrutene som fortsetter hit fra Santiago. 

Mange velger å gå de siste meterne ned mot klippekanten, der vinden river i klærne og saltet legger seg som et tynt lag på huden. Det er et sted som både gir ro og minner om havets krefter – og som for mange blir et sterkt punktum på reisen. 

Om reisebrevene tar slutt ved verdens ende, det får vi se, det blir uansett en pause. Vémonos!