Journalist og fotograf for Nordmørsposten, Odd Inge Teige ved et av vikingskipene i Catoira.

Hit kom vikingene – her lever arven videre

En drøy time nord for Cambados ligger Catoira, et lite sted ved Galicias kyst der middelalderens ruiner, klinkbygde drakeskip og en av Spanias mest spektakulære festivaler forteller historien om da vikinger herjet på den iberiske halvøy.

Publisert Sist oppdatert

Etter dager i Cambados, omgitt av vinmarker og sjømat, reiser jeg nordover. Veien slynger seg gjennom små fiskelandsbyer, langs fjordlignende bukter og over grønne åser. Målet er Catoira, en kommune med bare tre tusen innbyggere, men med et historisk fotavtrykk som strekker seg tilbake til romertiden og som i dag lever videre med ruiner, museer og en årlig folkefest med røtter i middelalderen.

Her brukes vikinghistorien for alt hva den er verdt.

Geografi og reisemålet

Catoira ligger der elven Ulla møter Atlanterhavet i innløpet til Ría de Arousa, omtrent én time med bil fra Cambados og bare 25 minutter fra Santiago de Compostela langs motorveien AP-9. Fra Santiago går det også tog til Catoira, med en kort spasertur til Torres de Oeste, de karakteristiske festningsruinene som reiser seg ved tidevannssonen. Her, mellom sandbanker og sjøgress, sto Galicias første forsvarslinje mot angrep fra sjøen.

Et kloster som ligger ved festningsverkene i Catoira.

Historien om området

Festningsområdet ved Torres de Oeste har vært strategisk viktig i over to tusen år. Romerne brukte stedet som havn for Iria Flavia, et viktig handelssentrum, og omtalte det som «Turres Augusti». På 800- og 900-tallet ble kysten utsatt for gjentatte angrep, og kong Alfonso III den store beordret gjenoppbygging av borgen. I 1024 ble området gitt til erkebispesetet i Compostela, og under erkebiskop Diego Xelmírez tidlig på 1100-tallet ble forsvarsverkene forsterket ytterligere. Xelmírez etablerte også et skipsverft ved elven og bygde to krigsskip som del av en flåte for å beskytte kysten.

Deler av festningsverkene i Catoira.

Historien om vikingene

Vikingangrepene mot Galicia er godt dokumentert i middelalderens krøniker. Flåter med langskip seilte opp Ría de Arousa og videre inn Ulla-elven, med mål om å plyndre kirker, klostre og landsbyer. Plyndringene var så alvorlige at de førte til opprettelsen av et fast forsvarsverk ved Torres de Oeste. Festningen ble kjent som «Galicias nøkkel og segl» fordi den beskyttet innseilingen til Santiago de Compostela – et av Europas viktigste pilegrimsmål.

Historien om museet

Museet i Catoira ligger i sentrum og gir en grundig innføring i både lokalhistorien og den maritime kulturarven. Her finner man modeller av festningen, arkeologiske funn fra utgravningene og detaljerte rekonstruksjoner av drakeskipene som ligger fortøyd ved Torres de Oeste. Museet viser også tilknytningen til Skandinavia, spesielt Danmark og Norge, gjennom båtbyggingstradisjoner og samarbeidsprosjekter som har gjort drakeskipene til festivalens stolthet.

Viking-sverd og hjelm fra Museet i Catoira.

Historien om festivalen 

150 000 mennesker besøkte Romería vikinga de Catoira i 2024.

«Romería Vikinga» arrangeres første søndag i august og ble første gang holdt i 1961. I 1988 fikk den status som festival av nasjonal status, og i 2002 ble den oppgradert til internasjonal status. I 2024 trakk festivalen over 130 000 besøkende. Høydepunktet er den iscenesatte landgangen ved Torres de Oeste, der vikinger i drakt ankommer i klinkbygde drakeskip og utkjemper et slag mot lokalbefolkningen. Skipene er bygget i Catoira etter nøye studier av skandinaviske forbilder: «Torres de Oeste» (1993) er en kopi av Skuldelev 5 fra Roskilde, mens «Frederikssund» (2008) kombinerer elementer fra Oseberg- og Gokstadskipene. I 2019 kom også «Ardglass-Catoira», bygget i samarbeid med Irland. 

Landgang av vikinger under festivalen Romería vikinga de Catoira

Rundt slaget er det marked, konserter, folkedans, servering av sjømat og vin fra Rías Baixas, og egne aktiviteter for barn.

Et besøk i Catoira er er et møte med et kapittel av Galicias historie der Nord- og Sør-Europa bokstavelig talt støtte sammen. Her kan man stå på historisk grunn, se ut over elvemunningen der langskipene kom, og oppleve hvordan et lite samfunn har gjort en dramatisk fortid til god butikk og en levende kulturarv i over 60 år. 

Drakeskip ved elven Ulla i Catoira.

I mitt neste reisebrev så skal jeg ta dere med enda lengre nord og besøke Santiago de Compostella. 

FAKTA: Vikingskip

  • Tidsperiode: Ca. 800–1100 e.Kr.

  • Bruksområder: Handel, fiske, krig, oppdagelsesreiser og bosetting.

  • Kjennetegn: Slanke, klinkbygde skrog, grunn kjøl for elver og fjorder, årer + råseil.

  • Materialer: Hovedsakelig eik; overlappende bord festet med jernnagler.

  • Skipstyper:

    • Drageskip – krigsskip, ofte med utskåret hode i stavnen.

    • Knarr – bredt lasteskip for handel og kolonisering.

    • Karv – mindre, allsidige fartøy.

  • Kjent for: Sjødyktighet, fart og evne til å krysse åpne hav.

  • Berømte funn i Norden:

    • Osebergskipet (Norge) – rikt utsmykket gravskip, ca. 820.

    • Gokstadskipet (Norge) – stort krigs-/langskip, ca. 900.

    • Tuneskipet (Norge) – tidlig skipsfunn, ca. 900.

    • Myklebustfunnet / Myklebustskipet (Nordfjordeid, Norge) – brent skipsgrav fra 900-tallet; fullskala rekonstruksjon utstilt ved Sagastad i Nordfjordeid.

    • Skuldelevskipene (Roskilde, Danmark) – fem skip fra 1000-tallet senket som sperring.

    • Ladbyskibet (Danmark) – skipsgrav, ca. 925.

    • Äskekärrskipet (Sverige) – delvis bevart vikingskip fra 900-tallet ved Göta älv.

Powered by Labrador CMS