Hilsen fra Galicia – det grønne hjørnet av Spania

Jeg har slått meg ned i Galicia for en periode, helt nordvest i Spania. Min kjæreste er herfra, og vi venter nå på at datteren hennes skal få barn. Derfor blir vi her en stund, og det gir meg god anledning til å følge med på det som skjer – og skrive hjem til leserne i Nordmørsposten.

Fisk, folk og hverdag i Cambados

Vi bor i Cambados, en by kjent for Albariño-vinen, men også som et aktivt fiskerisamfunn. Hver morgen går jeg ned til havna og det lokale fiskemarkedet, der fersk sjømat går rett fra båt til disk. Blekk­sprut, hjerteskjell, småfisk og krabber. Alt forsvinner tidlig. Dette er ikke et show for turister – det er inntektskilde og rutine.

Skjellsanking og eksport

Et viktig innslag i dette livet er skjellsankerne, som ved lavvann går flere kilometer utover sandbankene. Med bøyd rygg og hendene i gjørma plukker de verdifulle skjell som enten eksporteres eller serveres lokalt. Akkurat som hjemme i Norge har nødvendig matauk utviklet seg til eksportnæring og delikatesse. Arbeidet er tungt, men fortsatt viktig.

Laks fra Nordmøre

I frysedisken hos den lokale supermarkedkjeden i Cambados fikk jeg et lite glimt av hjemlige trakter: laks fra Lerøy, produsert i mærene på Nordmøre. Det står med små bokstaver på pakken, men det er ingen tvil. Norske sjømatprodusenter har funnet veien hit også. Laksen ligger side om side med lokal tunfisk og blekksprut – og har tydelig fått fotfeste i det galisiske kostholdet. På sett og vis møtes Nordmøre og Galicia over middagsbordet.

Språket som kulturbærer

Galicia er også et område med en tydelig kulturell og språklig identitet. Her snakkes galisisk daglig – et språk nært portugisisk, men med sin egen historie og status. Hvert år feirer regionen språket sitt 17. mai – samme dag som vi feirer grunnloven hjemme i Norge. Her markeres dagen med opplesning, konserter og hedring av galisiske forfattere. Det sier mye om hvilken rolle språket har i folks bevissthet.

Finaledag for vinfestivalen

Akkurat nå er vi inne i siste dag av Festa do Albariño, den årlige vinfestivalen her i Cambados. Jeg kom i går, og får med meg finalen i dag. Det er mye folk i gatene og høy stemning. Mer om dette i neste reisebrev.

Et sted med nordlig ettersmak

Et lite stykke unna Cambados ligger Catoira, en by med en historisk kobling til Norden. Vikingene kom hit i sin tid, og det var lite som minnet om fredelig samhandling. I dag har stedet gjort historien til en folkefest. Hvert år arrangeres det vikingfestival, med replika-skip og iscenesatte sjøslag. Det er både spektakulært og lokalt forankret.

Musikk med keltiske røtter

Galicia skiller seg ut musikalsk også. Her brukes fortsatt den lokale sekkepipen, gaita, som har klare bånd til irsk og skotsk folkemusikk. Musikken høres i bakgårder, ved kirker og på små festivaler. Den bærer med seg en kultur som ikke er helt spansk i uttrykket.

Mellom kyst og katedral

Og så er det pilegrimene. Santiago de Compostela ligger bare noen mil unna. Folk med staver og sekk går gjennom byene hver dag. Noen gjør det i tro. Andre søker kanskje noe annet. Men det setter uansett preg på landskapet og menneskene rundt dem.

Et mulig besøk hos byens billedhugger

Cambados er også hjembyen til Francisco Leiro, en av Spanias mest anerkjente billedhuggere. Skulpturene hans står flere steder i byen – grovt tilhugde menneskefigurer i granitt og bronse, tett på dagliglivet. Kanskje blir det et besøk hos han i løpet av oppholdet. 

Mer kommer

Dette er mitt første reisebrev herfra. Neste gang skal jeg skrive mer om vinfestivalen I Cambados og hvordan det er å bo her midt i ventetida. Galicia er ingen turistmaskin. Men det er et sted som fortjener oppmerksomhet – særlig for oss som liker å forstå hvor vi er.

Odd Inge Teige

Cambados, august 2025

Plus

Plus

Bak de lukkede portene i Pazo de Fefiñáns