KRONIKK

Per Helge Pedersen foran Stortinget. Han mener avstanden mellom landets politiske ledelse og distriktene kan koste Arbeiderpartiet og Høyre dyrt.

Oslomakta står for fall

Både Arbeiderpartiet og Høyre har en ledelse som er fra Oslo og det sentrale Østlandet. Begge disse partiene synes å ha lagt seg ut med distrikts-Norge. Det kan bli deres skjebne. Maktens bastion synes å slå sprekker. Dette merkes spesielt for Høyre som opplever en massiv medlemsflukt, men dette kan sannelig snart også gjelde Arbeiderpartiet.

Publisert Sist oppdatert

En ting er at medlemmene forsvinner. Noe annet og langt mer dramatisk er om også velgerne forsvinner. Noen snakker om en høyrevind nå slår inn over Europa. Jeg tror heller at det er bygget opp en så stor misnøye med lederskapet i styringspartiene rundt, om at boblen nå er i ferd med å briste. Det kan den også gjøre i Norge.

De fleste nordmenn bor ikke i Oslo

Det er et mindretall av det norske folk som bor i Oslo. Det store flertall bor rundt om i Norge og det er der verdiene skapes. Spesielt langs kysten er verdiskapningen stor. Og det er rundt om i landet ressursene finnes.

Våre sentrale ledere i vårt lille land synes å være mer opptatt av å spise kirsebær med ledere i de store landene i verden. Lille Norge skal visstnok redde verden med sine særnorske avgifter som skal redde klima og hva det enn måtte være.

Vi har vært vitne til at lederne våre bruker hundrevis av millioner for ikke å si milliarder av kroner på å skaffe seg en posisjon i den store verden. Det kalles fredsarbeid. Noen blir også belønnet med toppverv på den internasjonale himmelen. Da slipper man også å betale skatt.

Dette gjennomskuer folk. Stadig mer kritikk kommer frem i ulike medier om at folket ikke blir hørt. Dette synes lederne i det en gang store Arbeiderpartiet og Høyre å ikke ta inn over seg. Det vil koste dem dyrt.

Et enormt byråkrati

Vi har bygget opp et enormt byråkati i Norge. Snart kan man ikke slå inn en spiker i huset eller på hytta om man ikke har fått tillatelse fra bygningsmyndighetene. Og over det hele våker statsforvalteren regelverket som en hauk.

Samtidig roser vernemyndighetene i de vakre hvite Sørlandsbyene som er bygget uten tillatelse fra sentrale politikere og reguleringsmyndigheter. I dag har det ikke vært mulig å bygge en Sølandsby slik man gjorde før. Det er regler for alt nå til dags. Selvsagt skal vi ha regler, men myndighetene har gått for langt med sine Tekèr (teknisk forskrift) og alle andre lover og forskrifter. Mye kan vær fornuft, men når alt samles i en eneste stor gryte stanses utviklingen. Bare en søknadsprosess for den minste ombygging koste nå en formue.

Norge er ikke medlem av EU, men ingen land i EU har innført så mange EU-regler som Norge har gjort. Ingen EU-land følger opp regelverket fra Brüssel som Norge gjør. Borgerne i EU slipper billig unna i forhold il det norske folk i forhold til alt regelverket.

Skjønner ikke Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Ine Eriksen Søreide dette? Erna Solberg forstod det i alle fall ikke og det er vel årsaken til Høyres fall. Nå fortsetter fallet i Høyre. Det skyldes mer enn avgiftene på bensin og diesel.

Det folk fleste rundt i landet reagerer mest mot er arrogansen. De føler at de ikke blir lyttet til.

Sykehus må lånefinansieres

Mens sykehustilbud forvitrer ute i landet på grunn av at nye sykehus må lånefinansieres, flytter nå landets øverste politiske ledelse inn i et nytt regjeringsbygg som har en vanvittig prislapp. Ute i landet bygges sykehusene alt for små. Det har vel aldri vært flere korridorpasienter enn nå. Store byer mister sine sykehus. Nå skal alt samles i færre sykehus – gjerne bygget i ingenmannsland langt fra byene. Transportbehovet både for de ansatte og pasientene øker katastrofalt. For drosjenæringen er dette klondyke. Nå må de også overta transporten av syke og hardt skadede pasienter som ambulansene skulle ha hentet. Alternativet er at pårørende må kjøre. Ambulanser er for dyrt må vite.  Resultatene ser vi landet over. Men hører de høye herrer og k vinner i Oslo på det? Nei. Det gjør i alle fall ikke helseministeren.

Mange tomme ord om beredskap

Fra regjeringskontorene snakkes det at vi må forberede oss på krig. Men hva gjør vi for å sikre beredskapen? Vi har mange tilfluktsrom rundt om som er i en elendig forfatning. I mange år har det ikke vært krav om å bygge tilfluktsrom. Selv i Regjeringskvartalet som skulle være Norges sikreste bygning, har man fjernet tilfluktsrommet. Det snakkes mye om beredskap fra de sentrale politikerne, men i realiteten er det bare tomt prat. Dette ser jo vanlige folk, men dessverre ser de høye herrer og kvinner i Oslo kun seg selv. De kan umulig se sitt folk. Det kan snart bli deres bane.

Det er tid for å snu

Selvsagt har det fortsatt tid til å snu. Snart er det kommune- og fylkestingsvalg - og Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt. Noen har sett stemningen i folket. Det er parti som går opp på meningsmålingene og det vil de helt sikkert også gjøre i de neste valgene. Det er selvsagt en årsak til dette. Veldig mange velgere i mange land ønsker en forandring. De er lei av lovnader som ikke blir fulgt opp. Vi bor i verdens beste land, men selv her ropes det om forandringer. Kanskje elitepolitikerne og broilernes deres snart også kan snu før det er for sent. Kanskje de skal lese fjellvettreglene før katastrofen for dem er et faktum.

 Rundt om i landet sitter en liten, men trofast gjeng som i ett og alt forsvarer de elitepolitikerne som styrer landet. Vi får se hvem som vinner til slutt. Det er det velgerne som avgjør.

Powered by Labrador CMS