LESERBREV
Hvor er de store pengeslukene, Frode?
Frode Sandøy skriver i Nordmørsposten at vi politikere bruker for mye tid på å diskutere noen få millioner kroner, mens «de store pengeslukene får seile videre i fred».
Han mener også at et kommunebudsjett på nesten tre milliarder kroner burde gi rom for gode tjenester til både barn og eldre. Jeg er enig med Sandøy i at vi ikke skal sette barn og eldre opp mot hverandre. Men når han snakker om de store pengeslukene, synes jeg det er naturlig å spørre: Hvor mener han egentlig at de finnes?
Kristiansund har et driftsbudsjett på rundt tre milliarder kroner. Men det betyr ikke at vi har tre milliarder kroner vi fritt kan fordele mellom ulike formål. I budsjettforslaget for 2027 er det satt av rundt 1,9 milliarder kroner til kommunens tjenester, etter at inntekter som foreldrebetaling, egenbetaling og ulike tilskudd er trukket fra.
Av disse pengene går rundt 1,6 milliarder kroner til nettopp oppvekst, helse, omsorg og velferd. Det utgjør omtrent 84 prosent. Det er her de store pengene brukes. På skoler, barnehager, sykehjem, hjemmetjenester, barnevern, psykisk helse og tjenester til mennesker som trenger hjelp i hverdagen. Det betyr ikke at alt drives godt nok, eller at vi ikke kan bruke pengene smartere. Men vi kommer ikke utenom at de største utgiftene ligger i de tjenestene Sandøy selv sier at han vil prioritere.
Sandøy mener kommunen skal bruke mindre penger på administrasjon, klima- og miljøtiltak, planer, konsulenter og oppgaver som ikke er lovpålagte. Han vil også bosette færre flyktninger, selge kommunale eierandeler og konkurranseutsette flere tjenester. Hele sentraladministrasjonen har en netto driftsramme på rundt 99 millioner kroner i 2027. Det er litt over fem prosent av pengene som fordeles til kommunens tjenester. Alle deler av kommunens drift må vurderes for å finne bedre og rimeligere løsninger. Men administrasjon er ikke det samme som unødvendig byråkrati. Dette er ansatte som sørger for at folk får lønn, at vi har kontroll på økonomien, at kommunen gjør gode innkjøp, og at datasystemene på skolene og sykehjemmene fungerer. Disse oppgavene forsvinner ikke selv om vi kutter stillinger.
Fremskrittspartiet omtaler også klima- og miljøtiltak som noe vi bruker for mye penger på. Sandøy trekker også fram dette som et område der kommunen bør kutte. Men hva snakker vi egentlig om? Når kommunen planlegger hvordan vi skal håndtere store nedbørsmengder, slik at kjellere ikke blir oversvømt og veier ikke blir ødelagt, er det klimatilpasning. Når vi etterisolerer kommunale bygg og bruker mindre strøm, er det også et klima- og miljøtiltak. Og når vi sørger for forsvarlig håndtering av avfall og forurensning, er det miljøarbeid. Dette handler om å ta vare på innbyggerne, eiendommene våre og kommunens penger. Jeg regner med at Sandøy også mener det er fornuftig å forebygge vannskader, redusere kommunens strømutgifter og hindre forurensning? Det er ikke nok å sette merkelappen «klima og miljø» på en utgift og dermed antyde at pengene vi bruker på dette er sløseri. Her må Frode Sandøy konkretisere hva kommunen ikke skal bruke penger på.
Sandøy vil bosette færre flyktninger. Men kommunen mottar også statlige tilskudd til bosettingen. I 2027 er det budsjettert med 79,5 millioner kroner i integreringstilskudd. Skal vi beregne en innsparing, må vi se på både utgiftene og inntektene.
Sandøy mener dessuten at kommunen bør selge seg ut av selskaper som ikke hører til kommunens kjerneoppgaver. Hvilke selskaper gjelder det? Hva mener han kommunen kan få for dem? Og hva med framtidige utbytter dersom vi selger? Kommunale eierskap kan være både finansielle investeringer og verktøy for samfunnsutvikling. Vi bør ikke beholde selskaper bare fordi vi alltid har eid dem, men vi bør heller ikke selge dem bare fordi virksomheten ikke er en lovpålagt kommunal oppgave. Et salg kan gi penger i kommunekassa en gang. Men det er ikke det samme som å spare penger på driften hvert eneste år.
Sandøy mener vi må prioritere lovpålagte oppgaver og kutte i det som ligger utenfor kommunens kjernevirksomhet. Da synes jeg det er rimelig å spørre hvilke tilbud han sikter til. Ønsker FRP å legge ned Barmannhaugen servicesenter, Rask psykisk helsehjelp? Snekkerboden eller fritidsklubben på Frei eller Bakgården i sentrum? Ta bort støtte til Sterk og stødig eller Friskliv og mestring? Hva med støtten til idrettslag, korps, kultur og frivillige organisasjoner? Dette er eksempler på tilbud og aktiviteter kommunen har valgt å etablere eller støtte, selv om de ikke er lovpålagte. Disse tilbudene betyr også mye for innbyggerne våre. Bare Friskliv og mestring og Sterk og stødig benyttes av nesten 800 mennesker hvert år. Når Sandøy vil prioritere bort oppgaver utenfor kommunens kjernevirksomhet, trenger vi å vite konkret hva han vil kutte.
Jeg mener ikke at alt fungerer godt nok i Kristiansund kommune. Det er flere områder vi i Arbeiderpartiet ønsker å ta tak i. Sykefraværet er ett av dem. Det er for høyt, og jeg mener vi ikke har gjort nok for å få det ned. Høyt sykefravær koster kommunen penger, gir ekstra belastning på dem som er på jobb, og fører til at innbyggere som trenger hjelp, møter stadig nye vikarer. Vi ønsker blant annet å prøve ut kiropraktorhjelp for ansatte med muskel- og skjelettplager.
Vi vil også ha flere i hele, faste stillinger. I dag gjelder det bare omtrent halvparten av stillingene innen helse og omsorg og to tredeler innen oppvekst. Vi vil begynne med å tilby nyansatte hele, faste stillinger. Samtidig skal vi inkludere flere som står utenfor arbeidslivet, også dem som ikke kan jobbe fullt.
Vi vil arbeide for flere heltidsstillinger, bedre arbeidsmiljø og tettere oppfølging av sykefraværet. Vi vet ikke på forhånd hvor stor effekt tiltakene vil ha. Derfor må vi undersøke hva som virker, og følge opp resultatene. Men får vi ned sykefraværet, kan vi både gi bedre tjenester og redusere kommunens utgifter.
Vi mener også at dagens brukerutvalg ikke fungerer godt nok. Her ønsker vi å se på hvordan beboere og pårørende kan få bedre muligheter til å bli hørt og få hjelp når noe ikke fungerer. Vårt ønske er at ingen skal oppleve å stå alene når de trenger å ta opp forhold ved omsorgen de selv eller deres nærmeste mottar. Dette er eksempler på hva Arbeiderpartiet ønsker å gjøre annerledes. Vi må både bruke pengene bedre og sørge for at tjenestene fungerer bedre for dem som trenger dem.
Hvem har så ansvaret for kommunens økonomiske utvikling? Sandøy hevder i sitt innlegg at Arbeiderpartiet har styrt Kristiansund i mange og tjue år. Det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Ap har hatt ordføreren siden 2007, men vi har aldri hatt flertall alene. Gjennom disse årene har vi styrt med en rekke andre partier, blant annet Høyre, Senterpartiet, Venstre, KrF, SV, MDG, Rødt og Nordmørslista. FrP har faktisk også vært med på å støtte valg av ordfører fra Arbeiderpartiet. At Ap har vært det største partiet og fått ordførervervet, betyr ikke at vi alene har vedtatt kommunens budsjetter. Det har skiftende politiske flertall gjort gjennom mange år. Vi tar vår del av ansvaret for den økonomiske utviklingen, men det ansvaret er det flere som deler.
Kommunedirektøren har lagt fram sitt forslag, men det er vi politikere som skal bestemme. Alle partiene har mulighet til å legge fram sine egne budsjettforslag. Fremskrittspartiet kan foreslå en helt annen fordeling av pengene, så lenge budsjettet er realistisk og følger lover og regler. Arbeiderpartiet skal gjøre det samme med budsjettpartnerne NML, Rødt, SV og MDG og andre- med håp om flertall for det vi ønsker for kommunen vår.
Da må vi vise hva vi vil prioritere, hva vi vil bruke mindre penger på, og hvordan vi skal få økonomien i balanse.
Berit Tønnesen
Gruppeleder Kristiansund AP