KOMMENTAR
Hva skjer med folk som kommer på Stortinget?
Jeg har vært opptatt av politikk siden jeg var guttunge. På 1970-tallet var jeg også aktiv politiker ved siden av å være journalist. Det kunne selvsagt være problematisk.
Publisert
Sist oppdatert
Da jeg ble redaktør på 1980-tallet, avsluttet jeg den politiske karrieren.
Jeg var politiker på fylkesplan – og den gang kunne vi faktisk få gjennom saker både i fylker og i kommuner. Vi hadde markante politikere den gangen. Men det jeg merket meg var at når noen av disse havnet på Stortinget, så ble de plutselig stille. Det var gjerne ordførere og andre som hadde gjort en fremragende jobb i lokalsamfunnet.
Annonse
Jeg kunne også havnet på Stortinget om jeg ville, men det fristet ikke. Jeg så nemlig hvor fort man ble temmet der. Partipisken har alltid vært hard og brutal i alle partier. Den var spesiell hard i Arbeiderpartiet. Mange som hadde vært svært så handlekraftig i lokalsamfunnet, ble med ett handlingslammet. Hvorfor kan man spørre? Jeg vet at mange bidro sterkt når de havnet i en komite. Mange var også opptatt av å jobbe for det stedet de kom fra.
Den gang var det folk med mye erfaring som havnet på Stortinget. Det var folk som kom fra mange yrker. I dag ser jeg at det blir stadig flere politiske broilere som havner der. Problemet er at de mangler erfaring fra livets harde skole. Mange har aldri hatt en vanlig jobb. Men de opptrer som eksperter på hva det måtte være. De fleste har en teoretisk utdannelse. Slike folk er det lett å styre av dem som sitter på toppen i partiene.
Flesteparten av dem som er innvalgt på Stortinget, er ikke fra Oslo eller representerer Oslo. De skal være folkets representanter fra alle kanter av landet. Noen synes å ha glemt det.
Den gangen jeg var politiker var det ikke mange byråkrater i landet. Nå er det tusenvis av dem og de har fått fullmakter som byråkrater før i tiden bare kunne drømme om. Og hvem er det som har gitt alle byråkratene disse fullmaktene. Jo, det er nettopp stortingsrepresentantene. Stortinget har vedtatt lover og forordninger som er i ferd med å knuse lokaldemokratiet i Norge. Og det skjer i et forrykende tempo.
Noe er aldeles galt når et kommunestyre får underkjent et enstemmig vedtak av en byråkrat hos statsforvalteren. Ja, på alle plan har lokalpolitikerne blitt fratatt makt og myndighet. Dette kan gjøre at det blir vanskeligere å få folk til å engasjere seg i politiske verv på lokalplanet. Selvsagt er dette med på å undergrave folkestyret vårt.
Før i tiden var det mulig å få tak i de politikerne som satt i sentrale posisjoner. Mitt inntrykk var at de også hadde evnen til å lytte. Den evnen er nok blitt svekket med årene.
Nå får jeg nok en gang kjeft for at jeg setter politikere i et dårlig lys. Noen mennesker har et nærmest religiøst forhold til noen partier og partitopper. Jeg står for det jeg skriver – og jeg vet at frustrasjonen hos mange velgere stadig vokser nettopp på grunn av at politikerne har mistet evnen til å lytte til folket. Den evnen bør de gjenopprette.
