Barna våre skal ikke være salderingsposten!

Dette handler om langt mer enn organisering, turnuser og økonomiske innsparinger. Det handler om tryggheten til barna våre, om familiene som står i krevende situasjoner, og om hva slags helsetjeneste vi skal ha i Nordmøre og Romsdal.

Som varaordfører i Kristiansund reagerer jeg sterkt både på prosessen som har vært gjennomført, og på signalene om at nattestenging kan bli en permanent løsning.

Nok en prosess som skaper mistillit! 

Når flere medlemmer av en arbeidsgruppe trekker seg fordi de mener konklusjonen var bestemt på forhånd, og andre skriver dissens fordi de ikke kjenner seg igjen i prosessen eller resultatet, må det ringe noen alarmklokker.

Når kommuneoverlegen i Molde forteller at det i liten grad har vært mulig å påvirke innholdet i rapporten, er det alvorlig. Når ordførerne i Romsdalskommunene nå stiller spørsmål ved tilliten til helseforetaket og vurderer samarbeidsavtalene sine, bør ledelsen stoppe opp og lytte.

Det er ikke slik man bygger tillit.

En så viktig avgjørelse kan ikke baseres på en prosess der sentrale fagpersoner og kommunale representanter opplever at de ikke har hatt reell påvirkning. Det må være rom for uenighet, faglige diskusjoner og alternative løsninger. Og det må være åpenhet om hva som faktisk ligger bak anbefalingene.

Helseforetaket har et ansvar for å sikre at avgjørelsene tas på et grundig og troverdig grunnlag. Når selve prosessen trekkes i tvil, må det få konsekvenser for hvordan man går videre.

Er dette virkelig riktig sted å spare penger?

Jeg har stor forståelse for at Helse Møre og Romsdal står i en krevende økonomisk situasjon. Sykehusene må bruke ressursene sine klokt, og det er ingen som mener at økonomi er uviktig.

Men det må være lov å stille spørsmålet: Er det virkelig på barneavdelingen på Hjelset vi skal hente disse innsparingene?

Det er snakk om å spare bortimot 30 millioner kroner over to år. Samtidig er det de aller minste og mest sårbare pasientene våre som må bære konsekvensene.

Når et barn blir akutt sykt om natten, er det ikke et alternativ for foreldrene å vente til morgenen. Da trenger de hjelp. Og de trenger hjelp der de bor, uten unødvendig transport, ekstra belastning og utrygghet.

For familier på Nordmøre og i Romsdal betyr en nattestenging at veien til nødvendig helsehjelp kan bli lengre. Det handler ikke bare om kilometer og kjøretid. Det handler om et sykt barn i en ambulanse, redde foreldre, søsken som blir igjen hjemme, og en familie som allerede står i en svært krevende situasjon.

Vi må aldri glemme hvem det er vi snakker om. Dette er barn som ikke kan velge hvor de blir født, hvor de bor eller når de blir syke.

Er det virkelig slik vi ønsker å prioritere helsetjenestene våre?

Likeverdige helsetjenester må gjelde hele regionen

Vi har brukt mange år på å bygge opp et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Et sykehus som skal gi innbyggerne i hele regionen trygge og gode helsetjenester.

Da må vi også være opptatt av hva innholdet i dette sykehuset faktisk skal være.

Det er vanskelig å forstå at en løsning som innebærer at barn fra Nordmøre og Romsdal må transporteres til Ålesund om natten, skal være det eneste realistiske alternativet.

Det er også reist spørsmål om kapasiteten og bemanningen ved barneavdelingen i Ålesund, og om det finnes andre måter å organisere ressursene på. Disse alternativene fortjener å bli grundig undersøkt før man tar en avgjørelse som får så store konsekvenser for pasientene.

Dersom utfordringen er mangel på spesialister, må vi først og fremst lete etter løsninger som sikrer et forsvarlig tilbud i hele helseforetaket. Vi kan ikke bare flytte problemet geografisk og kalle det en innsparing.

Barna fortjener bedre enn dette

Jeg mener styret i Helse Møre og Romsdal må være svært varsomt med å bruke rapporten fra arbeidsgruppen som grunnlag for en avgjørelse. Når så store deler av gruppen har uttrykt mistillit til prosessen, må man ta et steg tilbake.

Det må gjennomføres en reell gjennomgang av alternativene, der fagfolk, kommunene, tillitsvalgte og ikke minst brukerne blir lyttet til. Foreldrene og familiene som blir berørt, må få en stemme i denne saken.

Vi må klare å se lenger enn regnearket. Vi må klare å se menneskene bak tallene.
For meg handler dette om hvilket samfunn vi ønsker å være. Et samfunn der tryggheten til barna våre og tilgangen til helsehjelp veier tungt, også når økonomien er krevende. Eller et samfunn der de mest sårbare blir de som først må betale prisen når det skal kuttes.

Jeg mener vi må være krystallklare: Barnas trygghet skal ikke være en salderingspost i sykehusøkonomien.

Som varaordfører i Kristiansund forventer jeg at Helse Møre og Romsdal tar denne saken på største alvor. Vi trenger ikke en forhastet beslutning basert på en omstridt prosess. Vi trenger åpenhet, reelle diskusjoner og vilje til å finne andre løsninger.

Det er de aller minste og mest sårbare vi snakker om. Å gjøre tilgangen til helsehjelp dårligere for dem for å spare penger, uten først å ha utredet alle muligheter, er etter mitt syn ikke verdig en helsetjeneste som skal være der for alle.

Barna våre fortjener trygghet. Familiene våre fortjener forutsigbarhet. Og innbyggerne på Nordmøre og i Romsdal fortjener et likeverdig helsetilbud.

Det må være utgangspunktet for beslutningen og ikke hvor det er enklest å kutte.

Linda Dalseg Høvik
Varaordfører 
Kristiansund kommune