LESERBREV

Chris Louis Storsæther bor på Gomalandet i Kristiansund.

Jeg ba om innsyn i kostnadene bak Melloms nettleie. Prisene var sladdet.

Hvor mye betaler egentlig Mellom til sitt eget konsern? Og hvorfor får vi som betaler regningen, ikke vite det?

Den 15. oktober skrev jeg et leserinnlegg i Nordmørsposten med tittelen «Jeg betalte bare nettleien. Så sammenlignet jeg med Molde».

Jeg hadde oppdaget noe som fikk meg til å reagere. Med samme strømforbruk og kapasitetstrinn kunne en husholdning i Kristiansund betale omtrent 4.100 kroner mer i nettleie i året enn en tilsvarende husholdning i Molde. En forskjell på hele 46,8 prosent i mitt regneeksempel.

Samme land. Samme strømforbruk. Men en vesentlig høyere regning.

Jeg bestemte meg for å undersøke hvorfor.

Siden den gang har jeg kontaktet Mellom, Elinett og Reguleringsmyndigheten for energi. Jeg har bedt om regnskaper, tariffberegninger, avtaler og dokumentasjon på kostnadene som ligger bak nettleien.

Og jeg har fått noen interessante svar.

Nesten samme inntektsramme. Tusenvis færre kunder.

Ifølge Elinett har Mellom og Elinett nesten identiske inntektsrammer for 2026. Mellom ligger på omtrent 266 millioner kroner, mens Elinett ligger på 263 millioner.

Men Elinett har rundt 33.700 nettkunder. Mellom har bare 27.100.

Elinett peker særlig på at Mellom har omtrent dobbelt så høye kostnader knyttet til regionalnettet, og mer enn dobbelt så stor kapital i dette nettet.

Dette er en relevant forklaring. Et omfattende strømnett koster penger å bygge og vedlikeholde, og kostnadene må fordeles på kundene.

Men hvor mye av prisforskjellen kan faktisk forklares av regionalnettet? Og hvor mye skyldes andre forhold?

For å komme nærmere et svar har jeg også sendt en omfattende innsynsforespørsel til Reguleringsmyndigheten for energi, RME, som er en del av NVE.

Jeg har blant annet bedt om detaljerte sammenligningstall for Mellom og Elinett fra 2023 til 2026, inkludert inntektsrammer, faktiske inntekter, effektivitet, merinntekt og mindreinntekt, samt kostnadsgrunnlaget og kontrollen med konserninterne transaksjoner.

Hensikten er å finne ut om forskjellene faktisk kan forklares av nettets størrelse, investeringer og geografiske forhold, eller om det finnes andre kostnadsforskjeller som fortjener nærmere oppmerksomhet.

RME har bekreftet at forespørselen er omfattende, og at det vil ta tid å besvare den. Jeg avventer fortsatt dokumentasjonen.

Men det er ikke bare kostnadene til strømnettet som har vekket spørsmål.

Da jeg begynte å undersøke Melloms økonomi nærmere, dukket det opp et annet forhold.

Hva betaler Mellom egentlig til de andre selskapene i NEAS-konsernet?

Mellom kjøper tjenester fra andre selskaper i konsernet. Jeg ba om innsyn i avtalene.

Avtalene fikk jeg. Men prisene var sladdet.

Jeg ba også om innsyn i konserninterne lån, renter og finansieringsvilkår.

Der fikk jeg avslag.

Begrunnelsen er at opplysningene kan ha konkurransemessig betydning for andre selskaper i NEAS-konsernet.

La oss tenke litt over dette.

Mellom har monopol på strømnettet. Jeg kan bytte strømleverandør på noen minutter, men jeg kan ikke bytte nettselskap. Jeg må betale den nettleien Mellom fastsetter innenfor regelverket.

Samtidig har vi et konsern med betydelig kommunalt eierskap, der selskapene kjøper tjenester av hverandre.

Og når en innbygger ønsker å undersøke hva monopolvirksomheten faktisk betaler til sitt eget konsern, blir prisene skjult av konkurransehensyn.

Hvem sin konkurranse skal egentlig beskyttes her? Og hvem ivaretar interessene til kundene som ikke har noe alternativ?

Jeg påstår ikke at Mellom betaler overpris. Det har jeg ingen dokumentasjon på.

Men det er nettopp poenget. Hvordan skal vi kunne kontrollere om prisene er rimelige når vi ikke får se dem?

Mellom fortjener samtidig anerkjennelse for at de har oversendt omfattende dokumentasjon. Etter at jeg klaget på det første innsynsavslaget, valgte selskapet også å gi tilgang til budsjetter, prognoser og beregninger som tidligere var holdt tilbake.

Jeg har også forståelse for at mine omfattende innsynskrav og kritiske spørsmål kan ha blitt opplevd som ubehagelige av dem som mottok dem. Det er tross alt ikke hver dag en privatperson begynner å undersøke selskapets økonomi så grundig.

Men hensikten har aldri vært å henge ut ansatte, ledelsen eller å mistenkeliggjøre noen. Jeg ønsker rett og slett å forstå hvorfor vi betaler så mye mer i nettleie enn våre naboer i Molde, og om kostnadene som ligger bak, er nødvendige og rimelige.

Jeg mener det bør være mulig å stille slike spørsmål uten at det oppfattes som et angrep. Åpenhet og etterprøvbarhet bør være i både selskapets og kundenes interesse.

Men de konserninterne prisene og finansieringsvilkårene er fortsatt unntatt fra innsyn.

Nå går saken til Statsforvalteren.

Mellom har opplyst at innsynsklagen min skal oversendes Statsforvalteren. Der skal det vurderes om selskapet har rett til å holde disse opplysningene tilbake.

Jeg mener dette dreier seg om noe langt større enn en enkelt strømregning.

Det handler om hvor mye åpenhet vi skal kunne kreve fra et selskap som har monopol på en tjeneste alle er avhengige av.

Og jeg mener de kommunale eierne bør stille seg et enkelt spørsmål.

Er dere komfortable med at innbyggerne ikke får vite hvilke priser nettselskapet betaler til andre selskaper i konsernet dere er med på å eie?

I mitt første innlegg stilte jeg spørsmål ved hvorfor vi betaler så mye mer i nettleie enn innbyggerne i Molde.

Nå har jeg fått noen forklaringer, men undersøkelsene har også avdekket nye spørsmål som fortjener svar.

Og dette er ikke siste gang dere hører fra meg om nettleien.

Jeg kommer tilbake med mer informasjon når Statsforvalteren har behandlet innsynsklagen, når jeg har mottatt tallgrunnlaget fra RME, og etter at jeg har gjennomført et møte med ledelsen i NEAS og Mellom.

Da håper jeg vi har et enda bedre grunnlag for å vurdere hvorfor prisforskjellene er så store, hvordan kostnadene oppstår, og om noe kan gjøres for å redusere nettleien.

For én ting mener jeg bør være selvsagt.

Når vi ikke engang kan velge hvem vi skal betale nettleie til, bør vi i det minste ha muligheten til å kontrollere hva vi betaler for.

Chris Louis Storsæther
Kristiansund

Powered by Labrador CMS