Hva har Skatteetaten verdsatt boligen din til i år?

Flere oppdaget det først da januar lønna eller pensjonen kom: Litt mindre utbetalt enn i fjor. Ikke på grunn av renteøkning eller endret inntekt – men fordi den skattemessige verdien på boligen hadde økt betydelig.

I NRKs Debatten 27. januar ble det tydelig at titusenvis av boligeiere har fått høyere formuesskatt etter at regjeringen har endret måten boliger verdsettes på. Enkelte pensjonister fortalte om skatteøkninger på 40 000–70 000 kroner – fra ett år til det neste.

Det reiser et spørsmål som angår langt flere enn man kanskje tror: Har du sjekket skattekortet ditt i år – og sett hva boligen din er verdsatt til?

Økningen skjer på papiret

Du trenger verken å ha solgt, pusset opp eller flyttet. Den nye verdsettelsesmodellen bruker statistikk og geografisk inndeling for å anslå boligverdi. Resultatet kan være at boligen din, på papiret, har økt i verdi med flere millioner kroner – og dermed gir høyere skatt.

For mange merkes dette direkte i månedsutbetalingen.

Finansminister Jens Stoltenberg sier endringen er mer rettferdig, fordi dyre boliger tidligere har vært undervurdert. Men for dem som rammes, oppleves konsekvensene langt mindre teoretiske. I Debatten karakteriserte FrP-leder Sylvi Listhaug politikken som ufølsom overfor eldre, som i praksis står uten reelle muligheter til å håndtere brå skatteøkninger.

Rettferdig – for hvem?

Skatt etter evne har lenge vært et grunnleggende prinsipp i Norge. Likevel skattlegges nå mange for verdier de ikke har tilgang til, uten å selge eller belåne boligen.

For eldre og pensjonister med fast inntekt er boligverdien ikke penger på konto – det er hjemmet deres.

Når folk må bevise at staten tar feil

Regjeringen peker på at man kan klage dersom boligverdien er feil. I praksis betyr det ofte at man må bestille en takstrapport, gjerne til en kostnad på 6 000–15 000 kroner.

For mange oppleves dette som en ekstra byrde – både økonomisk og praktisk – særlig når verdsettelsen i utgangspunktet er gjort av staten.

Belåning som løsning?

I debatten ble det pekt på at noen kan velge å ta opp lån for å håndtere økt formuesskatt. For mange oppleves dette som problematisk, særlig for eldre som har hatt som mål å være gjeldfrie i pensjonisttilværelsen.

Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om dette er en ønsket utvikling.

Rettferdighet er mer enn tall

Et skattesystem kan være matematisk konsistent og samtidig oppleves som sosialt urettferdig. Rettferdighet handler ikke bare om like prosenter, men også om livsfase, forutsigbarhet og faktisk betalingsevne.

Når skattebyrden øker brått, uten overgangsordninger, og ansvaret for å «rette opp» legges på den enkelte, er det legitimt å diskutere retningen skattepolitikken har tatt.

Dette angår ikke bare «de rikeste». Mange helt vanlige boliger har hatt sterk prisvekst over tid, uten at eiernes økonomi ellers har endret seg.

 Tips: Tidligere skattemeldinger finner du under Arkiv hos Skatteetaten.

Første steg er enkelt: Sjekk skattekortet ditt – før skatten sjekker deg.

Tar skattesystemet nok hensyn til vanlige folks hverdag – eller skal det først og fremst tilpasset en stadig voksende offentlig forvaltning som må holdes i gang?

Tekst:  Thomas Raake
2.vara FrP Averøy kommunestyre.

Reiseliv, bolyst og kommunens rolle

Plus

Plus

Regionens neste store satsing – men hva velger Kristiansund?

Plus

Plus

Pensjon, pils og politikk: Dette bestemte kommunestyret

Skjenkebevilling, samarbeid med frivillige – og en het debatt om pensjonsordningen for kommunens ansatte. Nordmørsposten har gått gjennom hva som egentlig skjedde på det nylige kommunestyremøtet i Averøy kommune. Noen vedtak gikk glatt gjennom, andre avdekket tydelige politiske skillelinjer.