Hvilken verden lever byggebyråkratene i?

Den gangen jeg bodde i byen hadde jeg som journalist mye kontakt med bygningssjefen og andre. Jeg oppfattet dem som løsningsorienterte mennesker. 

Til tross for at det var enormt mange byggesaker i den tiden byen ble gjenreist etter krigen, var mitt inntrykk av at det var et godt forhold mellom bygningsmyndigheter og byggenæringen. Det var få konflikter. Og var det en konflikt ble den løst på en måte hvor begge parter var fornøyd.

Selvsagt var det ikke så mange lover og forskrifter som i dag. Men det var regler som skulle følges. Saken var at den gangen hadde vi saksbehandlere som også kunne bygningsfaget. Mange hadde praktisk erfaring. Slik er det ikke lenger.

Dagens saksbehandlere har sikkert en langt bedre teoretisk utdannelse enn de gamle saksbehandlerne. Men de mangler åpenbart praktisk innsikt. Og så mangler de menneskekunnskap. Nå har også juristene kommet inn i kontorene. Og det har ikke gjort det enklere. De mangler også den teoretiske kunnskapen fra bygningsfaget. 

Nå er det så mange regler, forskrifter – tenk herfra til evigheten – som skal tolkes. Og juristene og de øvrige saksbehandlerne synes alltid det er lettere å si nei enn ja. Da har de ryggen fri. Men dette koster samfunnet dyrt.

Jeg har i en mannsalder vært sjefredaktør i Byggeindustrien – og jeg har fulgt utviklingen i forhold til regler og forskrifter. Alt dette er blitt en barriere i byggenæringen. Mye er selvsagt fornuftig, men mengden og praktiseringen av regelverket fører nå til bråstopp i nærmest all bygging. Og prisene går til himmels. Før i tiden kunne en førstegangskjøper skaffe seg en bolig til en fornuftig pris. Den tid er forbi.

For dem som driver som byggmestre og entreprenører er det en evig kamp mot byråkratiet. Hver eneste dag er det konkurser i byggenæringen. Ofte er fortvilelsen så stor hos byggmestre og andre at de ikke orker lenger. Hvorfor er det blitt slik?

Jeg forstår ikke at ordførere og andre lokalpolitikere ikke griper inn. Jeg forstår ikke at stortingspolitikere og statsråder ikke skjønner hva som foregår. Skjønt jeg forstår. Nesten ingen av disse har noen gang tatt i en sag eller hammer. Veldig få har en yrkesbakgrunn. Politiske broilere har aldri bygget et byggverk som står. Dette er et av Norges største problem i dag. 

Konfliktnivået er skyhøyt. Det synes som om bygningsbyråkratene er mer opptatt av å ta dem som vil bygge landet enn å finne fornuftige løsninger. Dette kan ikke fortsette. Mitt råd er til byråkratene er – kom ned fra pidestallene og oppfør dere som folk.