LESERBREV
Streikebryter i dress?
Hotell- og restaurantbransjens fotfolk streiker for bedre arbeidsvilkår og trygghet ved sykdom. Ledelsen ved Quality Hotel Grand håller hotellet i drift for egen maskin. Dersom vi skal tro det som blir fortalt i Nordmørsposten, har ledelsen ved hotellet ingen intensjon om å stenge eller redusere driften vesentlig som følge av at de ansatte streiker.
Å omtale dette som en gladsak i media for å skryte av en arbeidsvillig ledelse kan vel ikke sende gode signaler til de som nå streiker for bedre arbeidsvilkår? Videre er vi blitt gjort kjent med at konferanseavdelingen ved hotellet også holdes i drift under streiken.
Ja, ledelsen har juridisk rett til å ta på seg forkleet og bemanne skranken. Det er ikke ulovlig. Men det er en stor forskjell på hva man har rett til å gjøre og hva som er rett å gjøre. Når ledelsen bevisst velger å opprettholde full drift under en streik, sender de et tydelig signal til sine egne ansatte: Vi klarer oss uten dere. Det er ikke bare en praktisk handling — det er en politisk en.
Streiken er arbeidstakernes fremste virkemiddel i en konflikt. Det er selve maktmiddelet de har når forhandlingene ikke fører frem. Når ledelsen aktivt arbeider for å nøytralisere dette virkemiddelet ved å holde hjulene i gang, undergraver de ikke bare streiken — de undergraver hele den norske modellen for arbeidslivskonflikter, der partene faktisk skal kjenne konsekvensene av å stå i en uløst konflikt.
Dette gjelder ikke bare ledelsen. Når privatpersoner eller bedrifter bevisst velger å benytte seg av tjenester fra en bedrift som er tatt ut i streik — vel vitende om situasjonen — bidrar de til det samme. Er man ikke da med på å vanne ut de streikendes deres forhandlingskort? Man vingeklipper streiken som maktfaktor. Spørsmålet man kanskje bør stille seg selv er: Er jeg selv en streikebryter?
Streikebryter er et ladet ord, og vi bruker det ikke lettvint. Men det bør i det minste være et spørsmål som melder seg når man bestiller konferanselokalene som vanlig, sjekker inn på hotellet som vanlig, og later som ingenting er galt — mens de ansatte står ute i regnet og kjemper for å få en anstendig lønn.
Vi i Rødt Kristiansund skulle helst ha sett at hotellets ledelse i stedet brukte sin posisjon til å sette trykk bak sine ansattes krav — ved å ikke holde driften i gang for egen maskin, og i alle fall ikke framstille det som en «gladsak» i lokale medier. Støtter ledelsen de ansatte, eller er de rett og slett uenige i kravene som stilles?
Det er på tide at også arbeidsgivere tar inn over seg at solidaritet ikke bare er et fagforeningsord.
Rødt Kristiansund
Mvh
Anne-Berit Røbech Heggem