LESERBREV
Spare penger
- Liv eller Død
Folk på Nordmøre og i Kristiansund har fått nok av tomme løfter og sentralisering forkledd som «effektivisering».
Først flyttes sykehuset lenger bort fra folk. Så svekkes ambulansetjenesten som skulle kompensere for nettopp dette. Nå forventes det at befolkningen bare skal godta dårligere trygghet og lengre responstid.
Det er uakseptabelt.
Kristiansund er ikke en liten bygd. Det er en by med rundt 25.000 innbyggere og et regionsenter for hele Nordmøre. At noen i det hele tatt kan diskutere en beredskap med mindre enn tre ambulanser tilgjengelig, viser hvor fjernt beslutningstakerne har kommet fra virkeligheten folk lever i.
Tre ambulanser er ikke luksus. Det er et absolutt minimum.
For én ambulanse kan allerede være ute på oppdrag. En annen kan være på vei til Molde eller Hjelset med pasient. Da står plutselig hele byen og omlandet igjen med nesten ingen akuttberedskap dersom neste alvorlige hendelse skjer samtidig. Dette er ikke teori – dette er realiteten ambulansetjenesten lever med hver eneste dag.
Og situasjonen er enda mer alvorlig for øykommunene og øysamfunnene rundt Kristiansund. Folk på Smøla, Averøy, Tustna og andre øyer er ekstra sårbare når responstiden øker og ressursene blir færre. Her er man avhengig av ferger, værforhold og lange transportetapper. Når minuttene teller, kan forsinkelser få fatale konsekvenser.
Noen peker på luftambulansen som løsning. Men alle som faktisk kjenner Nordmøre vet at dette ikke holder i praksis. Helikopter kan ikke være grunnmuren i akuttberedskapen i en region der været ofte setter lufttrafikken på bakken. Vind, tåke, ising og uvær gjør at helikopter jevnlig ikke kan fly når behovet er størst.
Man kan ikke bygge tryggheten til folk på et “kanskje”.
Dessuten hjelper det lite med helikopter når avstandene er store og kapasiteten begrenset. Hvis luftambulansen allerede er opptatt et annet sted i fylket, eller været stopper oppdraget, er det fortsatt den lokale ambulansen som må redde livene.
Det er derfor Senterpartiet har vært tydelige på at sterke ambulansetjenester er en grunnleggende forutsetning for å kunne sentralisere sykehus. Partiet har advart mot at distriktene bit for bit mister tryggheten sin gjennom nedbygging av beredskap og akuttfunksjoner. Når staten sier at folk skal kunne bo i hele Norge, må det også bety at man skal kunne få akutt hjelp i tide – uansett postnummer.
Men på Nordmøre opplever mange det motsatte.
Tekst: Alf Yttervik-Adolfsen