LESERBREV
Tøfta er for verdifullt til å sprenges bort
Planene om landbasert oppdrettsanlegg på Tøfta handler ikke bare om næring og arbeidsplasser. De handler om hva Averøy kommune er villig til å ofre for ett privat industriprosjekt.
Her står kommunen overfor et valg. Enten tar man vare på et åpent kystlandskap, et viktig friluftsområde, sjøområder med fisk og gyteplasser, og mulige vernede vrak. Eller så åpner man for et stort og varig inngrep som aldri kan gjøres om dersom det først blir gjennomført.
Derfor bør innbyggerforslaget fra Naturvernforbundet Kristiansund og Averøy tas på alvor. Forslaget ber kommunestyret si nei til utbyggingen og starte arbeidet med å få reguleringsplanen fra 2018 opphevet eller endret. Det er en fornuftig og nødvendig vei videre.
Annonse
Reguleringsplanen ble vedtatt av Averøy kommunestyre i 2018 og godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019. Det betyr at planen formelt ble godkjent. Men det betyr ikke at planen var klok. Det betyr heller ikke at kommunestyret i dag må late som om saken er ferdig diskutert for all framtid.
Når 165 innbyggere har signert et innbyggerforslag om å stoppe prosjektet, bør ikke kommunestyret behandle saken som en formalitet. De bør bruke anledningen til å stille det viktigste spørsmålet: Er dette virkelig riktig bruk av Tøfta?
Et enormt område
Averøy Seafood har i sin kommentar til innbyggerforslaget forsøkt å svekke kritikken ved å si at tallet 695 dekar ikke er riktig for hva anlegget faktisk vil båndlegge.
Det er riktig at ikke hele planområdet blir selve næringsarealet. Men det er ikke riktig å gi inntrykk av at 695 dekar bare er et løst eller gammelt tall uten betydning. Dette tallet finnes i plandokumentene. Planområdet er stort, og det omfatter både land og sjø.
Det direkte næringsarealet er mindre, men det gjør ikke inngrepet lite. Et slikt anlegg påvirker langt mer enn bare arealet som blir sprengt ut eller bygd ned. Det påvirker landskapet, sjøområdet, friluftslivet, ferdselen, opplevelsen av Stavneset og naturverdiene rundt.
Det er derfor misvisende når Averøy Seafood prøver å gjøre dette til en diskusjon om ett tall. Hovedpoenget står fast: Dette er et stort industriprosjekt i et sårbart kystområde.
Svaberg kommer ikke tilbake
Tøfta er ikke et tomt areal som bare ligger og venter på industri. Området består av svaberg, strandsone, myr, lynghei og sjølandskap. Det ligger nær Stavneset fyr, som er et viktig turmål og friluftsområde.
Kommunens egne dokumenter legger heller ikke skjul på at tiltaket vil gi store inngrep. Det er erkjent at prosjektet vil føre til tap av naturtyper som kystlynghei, nedbørsmyr, strandsump og strandeng. Det er også erkjent at friluftslivet blir berørt.
Dette er ikke små naturinngrep. Når svaberg sprenges bort, kommer de ikke tilbake. Når et kystlandskap først er omgjort til industriområde, er det ikke lenger det samme landskapet.
Det er nettopp dette som gjør saken så alvorlig. Kommunen kan ikke angre seg tilbake til dagens Tøfta dersom prosjektet stopper opp, skifter eiere, blir nedskalert eller mislykkes. Da kan man stå igjen med et ødelagt område og brutte løfter om arbeidsplasser.
Stavneset mister verdi
Stavneset er et område mange bruker. Her går folk tur. Her opplever man kystlandskap, sjø, vær, utsyn og ro. Det er slike kvaliteter som gjør området verdifullt.
Tilhengerne av prosjektet kan si at folk fortsatt vil kunne ferdes i området. Men friluftsliv handler ikke bare om å ha en sti å gå på. Det handler også om landskapet rundt. Om utsynet. Om stillheten. Om følelsen av å være i et åpent kystområde og ikke ved kanten av et stort industrianlegg.
Et oppdrettsanlegg på Tøfta vil endre opplevelsen av Stavneset grunnleggende. Det er ikke en liten ulempe. Det er et tap for hele Averøy.
Sjøen er ikke et avløp
Sjøområdet utenfor Tøfta og Stavneset må heller ikke behandles som et tomrom. Dette er et område med liv, fiske, bunnforhold, tareskog, skjellsand, fugl og lokale fiskeressurser.
Når det planlegges molo, sjøvannsinntak, kai, tekniske installasjoner og utslipp, er det ikke nok å si at dette er vurdert før. Spørsmålet er om det er vurdert godt nok.
Averøy Seafood viser til at Statsforvalteren har gitt utslippstillatelse og at det skal brukes best mulig renseteknologi. Det høres betryggende ut. Men rensing betyr ikke nullutslipp. Et slikt anlegg vil fortsatt slippe ut store mengder renset avløpsvann. Utslippene skal ut i et konkret sjøområde, med konkret natur og konkrete fiskeressurser.
Når utslippstillatelsen i tillegg er påklaget, er ikke dette et lukket kapittel. Da bør kommunestyret være ekstra varsomt, ikke mindre.
Gyteområdene er for dårlig utredet
En av de største svakhetene i saken er at lokal kunnskap om gyteområder ikke ser ut til å være tatt godt nok på alvor.
For oss som fisker i sjøområdet utenfor Tøfta og Stavneset, er dette ikke et anonymt blått felt på et kart. Dette er et område folk kjenner. Her vet man hvor torsken står. Her vet man hvor det har vært gyting. Her vet man hvor kveita trekker. Slik kunnskap er bygd opp gjennom generasjoner.
Når kommunen vurderer et så stort inngrep, burde gyteområder for torsk og kveite vært kartlagt langt grundigere. Det burde vært undersøkt hvordan sprenging, molo, sjøvannsinntak, utslipp, strømforhold og bunnpåvirkning kan slå ut for fisk og gyting.
Fiskernes kunnskap burde vært hentet inn systematisk og brukt som en del av beslutningsgrunnlaget. Når det ikke er gjort godt nok, er det en alvorlig svakhet.
Et prosjekt av denne størrelsen bør ikke få gå videre før gyteområdene i hele influensområdet er skikkelig kartlagt av uavhengige fagfolk. Dersom kommunen ikke vet nok om hvordan tiltaket kan påvirke gyting, oppvekstområder og lokale fiskeressurser, har kommunen heller ikke godt nok grunnlag for å si ja.
Vrakene må kartlegges
Det samme gjelder vrakene som etter lokal kunnskap ligger i området. Dette er ikke bare gamle rester på sjøbunnen. Vrak kan være beskyttet etter kulturminneloven. De kan også være krigsminner eller gravsteder for mennesker som døde på sjøen.
Det gjør saken langt mer alvorlig.
Før kommunen åpner for sprenging, molo, sjøvannsinntak, utslipp og annen tung infrastruktur i området, må det være helt avklart hvilke vrak som ligger der. Det må avklares hvilken vernestatus de har, om de kan være gravsteder, og hvordan tiltaket kan påvirke dem.
Slike kulturminner kan ikke behandles som små tekniske detaljer i en plansak. De handler om historie, lovverk og respekt for mennesker som kan ha mistet livet på sjøen.
Dersom vrakene ikke er grundig kartlagt og vurdert av rette kulturminnemyndighet, er kunnskapsgrunnlaget for svakt. Også dette burde alene være nok til å stanse prosjektet til en fullstendig og uavhengig kartlegging er gjort.
Averøy Seafood glatter over svakhetene
Averøy Seafood har rett til å forsvare sitt prosjekt. Det er naturlig. Men brevet fra selskapet bør ikke få stå uimotsagt.
Selskapet skriver at innbyggerforslaget bygger på «en rekke faktafeil». Det er for enkelt.
Ja, enkelte formuleringer i innbyggerforslaget kan diskuteres. Det gjelder blant annet påstanden om vanninntakstunnelen og Atlanterhavstunnelen. Dersom den tekniske traseen ikke krysser Atlanterhavstunnelen, skal det sies presist.
Men Averøy Seafood går for langt når selskapet avviser bekymringen som om problemstillingen er uvesentlig. Forholdet til Atlanterhavstunnelen handler ikke bare om én tunnel krysser en annen. Det handler om store sprengningsarbeider, vibrasjoner, teknisk risiko, bassenger, tunneler, molo og massehåndtering i et krevende område.
Selskapet avviser også kritikken om rensing ved å vise til krav om best mulig teknologi. Men også her blir bildet for enkelt. Best mulig rensing betyr fortsatt ikke at utslippene er uproblematiske. Når miljømyndighetene fortsatt behandler klage på utslippstillatelsen, er saken ikke så avklart som Averøy Seafood gir inntrykk av.
Og når selskapet forsøker å svekke 695 dekar-tallet, må det sies klart: Det store planområdet er en del av saken. Det kan ikke bare skyves til side.
Arbeidsplasser kan ikke trumfe alt
Tilhengerne av prosjektet viser til arbeidsplasser, skatteinntekter og ringvirkninger. Det er forståelig. Averøy trenger arbeidsplasser. Nordmøre trenger næringsutvikling.
Men næringsutvikling kan ikke bety at alle andre hensyn må vike. Hvis ethvert stort prosjekt skal få ja fordi det lover arbeidsplasser, blir naturvern bare fine ord i kommunale planer.
Det er også grunn til å være nøktern. Arbeidsplassene er framtidige og usikre. Naturtapet er konkret og sikkert. Dersom prosjektet ikke lykkes, er det lokalsamfunnet som blir sittende igjen med inngrepene.
Kommunestyret må derfor spørre seg hva Averøy faktisk risikerer å miste. Svaret er mye: et viktig friluftsområde, et åpent kystlandskap, naturtyper, sjømiljø, gyteområder, kulturminner og tillit til at kommunen tar natur på alvor.
Kommunen kan fortsatt handle
Kommunedirektøren har rett i at reguleringsplanen ikke kan oppheves direkte gjennom behandlingen av innbyggerforslaget. En oppheving eller endring må skje gjennom en egen prosess etter plan- og bygningsloven.
Men det er ikke et argument for å avvise forslaget. Det er en forklaring på hva kommunestyret må gjøre videre.
Kommunestyret kan sende saken tilbake til administrasjonen og be om en ny utredning. De kan be om at arbeidet med å endre eller oppheve reguleringsplanen starter. De kan be om oppdatert kartlegging av naturmangfold, friluftsliv, utslipp, gyteområder, vrak, marin kulturarv, sjømiljø og teknisk risiko.
Det ville være en ansvarlig beslutning. Å avvise innbyggerforslaget fordi saken ble avgjort for flere år siden, vil være det motsatte.
Tøfta bør ikke bli et eksperiment
Den viktigste grunnen til å si nei til anlegget er summen av konsekvensene.
Det handler om et stort planområde. Et omfattende næringsareal. Store sprengningsarbeider. Molo. Kai. Sjøvannsinntak. Utslipp. Inngrep i strandsonen. Tap av naturtyper. Svekket friluftsliv. Usikkerhet om renseeffekt. For svakt kartlagte gyteområder for torsk og kveite. Vernede vrak og mulige gravsteder som ikke er godt nok undersøkt.
Dette er for mye.
Averøy kommune bør ikke gjøre Tøfta til et eksperiment der naturen, sjøen, fiskeressursene, kulturminnene og lokalsamfunnet tar risikoen.
Kommunestyret bør derfor ikke avvise innbyggerforslaget. De bør sende saken tilbake til kommunedirektøren med en klar bestilling: Start arbeidet med å utrede endring eller oppheving av reguleringsplanen for landbasert oppdrettsanlegg på Tøfta.
Tøfta er ikke bare et areal på et kart. Det er kystlandskap, friluftsområde, strandsone, sjøliv, gytefelt, fiskerihistorie og marin kulturarv. Slike verdier kan ikke erstattes når de først er sprengt bort.
Odd Inge Teige
Innbygger i Averøy
