LESERBREV
Skulle det ha vært påbudt med sporing av utleiebåter?
Den tragiske hendelsen ved Grip har fått en svært alvorlig utgang. Én av de fire utenlandske fisketuristene er funnet omkommet. De tre andre er fortsatt savnet, og søket etter dem er nå gått over i en fase der de regnes som antatt omkommet.
Fredag kveld gikk jeg ut på bergene ytterst i Karihola da jeg fikk høre om redningsaksjonen. Derfra kunne jeg se helikoptrene og båtene som lette ute i mørket.
Jeg ble stående og se på dette en stund. Jeg kjenner området godt og har ferdes mye på sjøen her ute. Det er et krevende farvann med mange undervannsskjær, fall og grunner. Når det samtidig er dønninger, kan sjøen reise seg over grunner og skjær. For en som ikke kjenner området, er det ikke nødvendigvis lett å forstå hvilke farer som befinner seg under overflaten.
Annonse
Men det var ikke først og fremst tankene om hva som kunne ha skjedd som slo meg. Det var hvor vanskelig det må være å finne mennesker i sjøen når det er mørkt og søkeområdet er så stort.
Og da begynte jeg å tenke på om vi kunne gjøre noe for å gjøre denne jobben enklere.
Dette handler ikke om å legge skylden på utleieren eller de som leide båten. Ulykker kan skje, også når man har gjort det man mener er riktig.
Men kanskje vi likevel kan gjøre noe for at redningsmannskapene skal få en lettere jobb dersom ulykken først er ute?
I dag finnes det allerede regler for sikkerhet ved båtutleie. Utleieren har blant annet ansvar etter produktkontrolloven for at tjenesten er sikker, og skal sørge for nødvendige sikkerhetstiltak og gi leietakeren tilstrekkelig og relevant informasjon. Sjøfartsdirektoratet har også laget informasjon spesielt rettet mot utenlandske fisketurister og utleiere.
Det er dessuten krav om at fritidsbåter skal ha egnet flyteutstyr tilgjengelig for alle om bord. For båter under åtte meter er det krav om at personer som oppholder seg utendørs i fart, skal ha flyteutstyret på seg. Dette gjelder også båter som leies ut.
Men det interessante er at myndighetene allerede har vurdert om sikkerheten ved båtutleie bør bli bedre.
Sjøfartsdirektoratet utarbeidet i 2021 en egen utredning om sikkerhet ved utleie av fritidsfartøy. Der ble det blant annet anbefalt at utleiefartøy bør ha egnet kommunikasjons- og sporingsutstyr om bord. I utredningen ble flere muligheter vurdert, blant annet telefon, håndholdt VHF, AIS, nødpeilesender og GPS.
Så kanskje spørsmålet er om tiden er inne for å ta dette videre?
Jeg tenker ikke nødvendigvis på én bestemt løsning. AIS, GPS, nødpeilesender eller annet egnet kommunikasjons- og sporingsutstyr kan gjøre det lettere å lokalisere en båt dersom noe går galt.
Men denne hendelsen får meg også til å tenke på noe annet.
Hva skjer dersom båten blir funnet, men menneskene ikke er der?
Da hjelper det ikke nødvendigvis å vite hvor båten befinner seg. Hvis personer havner i sjøen og blir skilt fra båten, trenger redningsmannskapene en måte å finne dem på.
Kunne derfor en personlig nødpeilesender, for eksempel festet til eller integrert i redningsvesten, vært et mulig tiltak?
Det finnes allerede slikt utstyr. Sjøfartsdirektoratets egen utredning omtaler blant annet PLB – Personal Locator Beacon – som personlig nødpeilesender, og også AIS-baserte nødpeilesendere og MOB-utstyr.
Jeg mener ikke at slikt utstyr nødvendigvis ville ha endret utfallet ved Grip. Det vet vi ingenting om. Hva som faktisk har skjedd, skal politiet og Havarikommisjonen finne ut av.
Men etter å ha stått ute på bergene i Karihola og sett helikoptre og båter lete i mørket, klarer jeg ikke helt å slippe tanken:
Når teknologien allerede finnes – burde vi gjøre mer for at redningsmannskapene raskest mulig skal kunne finne både båten og menneskene om bord?
Det handler ikke om å finne syndebukker.
Det handler om sikkerhet.
Og kanskje om å gjøre det litt lettere for redningsmannskapene å finne dem som en dag måtte trenge hjelpen deres.
Skrevet av Roger Naas
