Endelig er nissene tilbake i butikkene!

Hos Jysk var allerede de første julenissene på plass da jeg var innom der i dag (lørdag).

Riktignok var ikke all julepynten på plass ennå. Men i løpet av en ukes tid tenker jeg, så er nok alt på plass - slik at byens befolkning igjen kan rømme hjemmene for å skaffe seg årets julenissemodeller og alt annet som blir « in» i år.

Så folkens, det er bare å finne frem alle bankkortene og dra kort -om det da er igjen noe på kortene etter sommerens VM fest i fotball. Da gikk både debetkortene og kredittkortene varme.

Det kan godt tenkes at ikke alle har svidd av hele kontantbeholdningen, og at de dermed kan sikre seg årets første julenisser - nærmere fire måneder før julaften. Flotte greier!

Fra litt spøk til alvor. (For dere som ikke forstår ironi!)

Begynner ikke handelsstanden å dra denne «julegreia» vel langt nå? Ønsker vi virkelig at juleåpningen i butikkene hvert eneste år skal starte en uke tidligere? Handelsstanden blir vel neppe fornøyde før de kan starte salget allerede like etter at fellesferien er over.

Mer eller mindre alle jeg snakker med om dette, sier at dette har gått over alle støvelskaft for lenge, lenge siden. Når man kommer til sjølveste juleaften, er folk så lei av julenisser og julepynt at de lengter etter å kaste juletreet ut av vinduet etter noen få dager. For ikke så lenge etterpå, skal jo påskepynten på plass så det er greit å ha ryddet plass før posene med påskeharer og påskekyllingene finnes frem.

 Ærlig talt, kjære lesere. Er det virkelig så moro å starte «julefeiringen» fire måneder før sjølveste juleaften, eller er tiden inne for å reversere dette slik at vi unngår dette jaget og stresset? Eller er det jeg som tenker feil og er blitt så gammeldags og ikke følger med i tiden. Det sistnevnte kan godt være mulig.

 «Gode gamle dager»

Jeg minnes fremdeles min oppvekst i Fr. Nansen gate på 60- og 70-tallet – og med kort vei ned til byens forretninger. Det var den gangen at byens forretninger startet opp med julesalget 1. desember. Som vi gledet oss til dette. Endelig skulle vi få hva de ulike butikkene hadde funnet på i år, og da tenker jeg på juleutstillingene i butikkvinduene som den gang var superpopulære.

Våre foreldre gikk mann av huse – gjerne pent kledd da de skulle se på årets juleutstillinger på kveldene. Vi barna skulle ikke være noe dårligere, men vi droppet nok finstasen.

Da mørket kom, var det rett bort til min bestevenn Øivind Olsen, og som fremdeles er det.

Han bodde rett over gaten, så det var bare å ile i vei. Inn utgangsdøren som ikke var låst. Ingen låste ytterdørene den gangen før ved 23.00-tiden. Så var det rett opp trappene for så å ringe på. «Øyvind, skal vi gå ut for å se på juleutstillingene», sa jeg. Og slik ble det. I en fart forsvant vi ned Fr. Nansens gate og første stopp var Arnold Drages musikkbutikk ved hjørnet nansens gate / Skolegaten.

Han hadde stilt ut 2 platespillere – Philips GF 22, Pris kr 325,-  som gikk rundt på hver sin karusell. At noe var bevegelig, var jo fantastisk spennende å se på. Det hører med til historien at jeg året etter, i 1968, kjøpte en GF 22. Betalte kr 100 i kontantbidrag og deretter kr 15 pr uke inntil den var nedbetalt.

Så begynte vi systematisk å gå gjennom alle byens gater for å se på juleutstillingene, og kanskje den mest spennende den hos klesbutikken til B. Gulla midt på kaia. Gulla var den mest kreative bedriftseieren i Kristiansund. Der ble også byens første rulletrapp installert. Enhver unges drøm var å bruke denne trappen.

Like ved Gulla, var det en garnbutikk (i det lysegrønne bygget ved tidligere Torstein Pedersen / Ripnes holdt til. Der hadde de noen nisser plassert oppi en kurv. De gikk fra side til side, og jeg tror faktisk øynene også beveget seg, men jeg er ikke helt sikker, så mange år senere. Det kan hende husken, eller øynene, spiller meg et puss!

Etter ett par timers vandring var vi godt fornøyde. Da bar det hjemover – blide og godt fornøyde. Inne ventet min mor med varm kakao og finbrød fra Lossius – gjerne med brunost på eller syltetøy på. Da kakaomuggen stod på bordet, satte vi oss ned (mine søstre Sylvia og Siri) rundt bordet med en bunke Donald-blader og «brøskiver». Så var det bare å hyve innpå. Men det gikk ikke så mange dagene før vi på nytt saumfarte byens gater for å se de samme utstillingene. Vi gikk liksom aldri lei av dette med å traske i bygatene i førjulstiden. Trygt og godt var det også. Det var rett og slett en fantastisk tid.

Julen kommer

Tilbake til nåtiden: I en annen butikk jeg var i den samme lørdagen,  var det stablet opp Nidar påskemarsipan. Jammen er de tidlig ute tenkte jeg, men det gjelder å være den første butikken med påskepynten eller julepynten. Jo tidligere, jo bedre er kjedenes motto.

 Men det kan tenkes at marsipanen er fra årets ladning, men helt sikker kan man ikke være....Kan jo være neste års marsipan som allerede er sendt ut på markedet. 

God jul når den kommer, og jeg tar med meg, god påske  samme slengen slik at jeg er den aller første til å ønske Nordmørspostens lesere med god påske når den kommer – til neste år!