LESERBREV
Får bypakken folk ut av bilen – eller flytter den aktiviteten ut av byen?
I debatten om Bypakke Kristiansund registreres det med jevne mellomrom at trafikktallene gjennom bomstasjonene går ned. Dette blir gjerne lagt fram som en suksess. Men når trafikken synker, bør vi ikke bare registrere at den går ned – vi må spørre hvorfor.
Det er en fundamental forskjell på at en bilreise blir erstattet av buss, sykkel eller gange, og at reisen ganske enkelt forsvinner – eller flyttes til et annet sted.
Reisemønstrene som forsvinner
Annonse
La meg bruke mitt eget reisemønster som et lite eksempel.
I flere år trente jeg praktisk talt daglig på Løkkemyra. Det ble en viktig del av hverdagen. Her fikk jeg mye av omgangskretsen min, og treningen ble naturlig kombinert med småærend og handel i området.
Etter at bommene kom, reiser jeg ikke lenger dit.
Ser jeg bort fra nødvendige turer i forbindelse med at jeg vedlikeholder hus og hage, har jeg knapt vært inne i Kristiansund fire–fem ganger siden bominnkrevingen startet. Turene er ikke erstattet av buss eller sykkel. De er borte.
Men behovet for handel er ikke borte. Når jeg oppholder meg hos min samboer, legges i stedet en del handel og ærender til Molde og Ålesund.
Redusert trafikk i Kristiansund betyr derfor ikke nødvendigvis redusert bilbruk eller forbruk. Aktiviteten kan ganske enkelt ha flyttet geografisk.
Klokka begynner å gå
En nylig tur fra Frei illustrerer en annen virkning.
Jeg kjørte hjemmefra for å levere avfall på Hagelin og samlet samtidig flere ærend. Jeg var innom Skram, hvor det også påløper parkeringsavgift, videre til Futura og deretter Gaupseth før jeg kjørte hjem.
Det var én sammenhengende ærendstur, men tidsbruken gjorde at den kunne utløse tre bompasseringer i tillegg til parkering.
På Futura traff jeg en bekjent som foreslo at vi skulle ta en kaffe. Jeg takket nei.
Det var ikke kaffen som kostet for mye. Det var tiden.
Når timesregelen løper mens man gjør ærender, får også tiden man oppholder seg i byen en økonomisk verdi. Butikker, kafeer og sentrum ønsker at folk skal bli litt lenger, treffe mennesker, spise lunsj og kanskje gå innom en butikk til.
For den som bor på Frei kan bomstrukturen gi motsatt insentiv: Gjør det du skal – og kom deg hjem.
Kaffen kommer aldri til å finnes i noen bomstatistikk. Men vi var to.
To kopper kaffe ble aldri solgt, og et tilfeldig sosialt møte ble aldri noe av.
Det som ikke finnes i bomstatistikken
Én person er naturligvis ikke statistikk. Men når Futura samtidig registrerer færre besøk og bowlinghallen melder om betydelig omsetningsfall, bør noen spørre hva som ligger bak tallene.
Ble bilreisene erstattet av kollektivtransport? Ble de helt borte? Eller ble mennesker, handel og aktivitet flyttet til Averøy, Molde, Ålesund eller andre steder?
Færre biler gjennom bomstasjonene gir ikke svaret.
Bompengene kan dessuten bli en sosial barriere. Familie- og vennebesøk, fritidsaktiviteter, kaffetreff og frivillighet har kanskje liten verdi i trafikkstatistikken, men er en del av limet i et lokalsamfunn.
Kristiansund i det regionale kartet
Dette leder til et større strategisk spørsmål:
Hvor befinner Kristiansund seg på det nye regionale kartet?
Flere tunge offentlige, transportmessige og infrastrukturelle tyngdepunkter ligger i dag på fastlandet:
Det nye sykehuset ligger på Hjelset.
E39 går gjennom Gjemnes og Batnfjord.
Høgset har etablert seg som et betydelig knutepunkt for havn og logistikk.
Kraftsystemets sterke forbindelser ligger på fastlandet, mens Kristiansund i stor grad befinner seg ute i enden av nettet. Det er en krevende posisjon når kommunen samtidig diskuterer kraftkrevende etableringer som et datasenter på Bolgneset.
Hvert av disse forholdene kan forklares hver for seg. Det interessante er hva de betyr når vi legger dem oppå hverandre.
Averøy-paradokset
Så har vi et nesten paradoksalt utslag av selve bomplasseringen.
Innbyggere på Averøy kan reise til Kristiansund sentrum uten å passere en bomstasjon, mens innbyggere på Frei kan måtte betale bompenger for helt alminnelige reiser innenfor sin egen kommune.
Det kan gjøre Averøy relativt mer attraktivt som bosted for mennesker som fortsatt ønsker å arbeide i Kristiansund og bruke byens handel, kultur og servicetilbud.
Kan Kristiansund ende opp med å beholde brukerne av byen, men miste noen av innbyggerne?
Mål konsekvensene – ikke bare trafikken
En handletur som flyttes til Molde eller Ålesund, kan komme tilbake neste uke. Men en familie som bygger bolig på Averøy fremfor i Kristiansund, eller en bedrift som etablerer verksted eller lager på Høgset fremfor på Frei, tar en geografisk beslutning som kan vare i flere tiår.
Derfor bør virkningen av bypakken ikke bare vurderes gjennom trafikkmengde og bominntekter. Vi bør også følge handel, reisemønstre, flytting, boligbygging, næringsetableringer og arbeidsplasser – og se Kristiansund i sammenheng med regionen rundt oss.
Når Kristiansund allerede befinner seg i enden av flere viktige regionale infrastrukturer, burde kanskje kommunens viktigste strategiske oppgave være å redusere den økonomiske og praktiske avstanden til omlandet og sine egne bydeler – ikke øke den.
Spørsmålet stikker derfor dypere enn størrelsen på bomtakstene:
Får bypakken folk ut av bilen – eller bidrar den til å flytte mennesker, handel og framtidig aktivitet ut av Kristiansund?
Johan Fredrik Schmedling
