Selvsagt var ikke alt bedre før...

For oss som har satt oss inn i Kristiansund historie vet at den er full av både oppturer og nedturer. Vi skal ikke mange år tilbake før det var mye elendighet blant folk. Det var også enorm forskjell på folk. Vi hadde noen av landets rikeste mennesker i denne byen, men veldig mange var fattige og levde i armod og nød. Klasseskillet var enormt. Takk og pris er det ikke slik lenger.

Kristiansund var en av byene som ble hardest rammet i siste verdenskrig. Mange mennesker mistet alt de eide. Men de reiste seg igjen.

Vi har mange å takke

Vi har hatt mange fremragende personer som har skrevet sitt navn med gullskrift i Kristiansund historie. Dette har vært mennesker med handlekraft og kreativitet. De har sannelig bidratt i å bygge landet. I denne rekken har det både vært næringslivsfolk og politikere.

Ingeniørkunst i verdensklasse

Jeg har vært på hytta ved Karihavet de siste dagene. Da oppdaget jeg at hele Karihavet nå er i ferd med å fylles opp med blå rør.  Ved Nålsundkanalen ligger et fjell av 20 meters rør som sveises sammen. I to parallelle rekker blir rørene koplet sammen. Dette skal sikre byens vannforsyning.  Det får meg til på minnes de personene som i sin tid sørget for byens første vannverk. Da var det Bolgavatnet som var vannkilden. Rør førte vannet fra Freiøya til byen – og det under vann frem til Vanndamman. Dette var ingeniørkunst.

Men det var også ingeniørkunst av fremste merke da ordfører Asbjørn Jordahl og byingeniør Arne Megaard kjempet gjennom prosjektet med å hente vann fra Storvatnet på Straumsnes til byen. Mange var skeptisk til dette prosjektet. Men det var selvsagt et fremtidsrettet prosjekt som førte til at kristiansunderne fikk Norges beste drikkevann. Nå skal rørledningene under fjorden fornyes med nye rør. Dette er også ingeniørkunst.

Samarbeidet partiene mellom

Jeg vil også berømme den evnen politikerne fra ulike parti tidligere hadde for å kjempe frem prosjekter som har vært til nytte og glede for byen. Det er nok å nevne kampen for å få flyplass til byen. Det førte også til at vi fikk hovedservicebasen for olje og gass nord for den 62. breddegrad.  Dette gode samarbeidet politikerne mellom på tvers av partigrensene gjorde til at vi fikk realisert fastlandsforbindelsen for Kristiansund og Frei – Krifast. Dette var også ingeniørkunst i verdensklasse.

Da flyplassen ble bygget ble steinen som ble skutt ut fraktet bl. a. til Melkvikan og til utfylling av Bolgsvaet hvor Vestbase etablerte seg. Sterkoder manglet arealer til å bygge større skip. På dette arealet ble det bygget både bedding og haller. I mange år ble det produsert topp moderne båter på Storvik og Sterkoder for hele verden. Det ga hundrevis av arbeidsplasser. Ringvirkningene for Nordmøre var enorme. Nå er de to skipsverftene borte. Men det er kommet nye bedrifter på de gamle tomtene til skipsverftene. Takk og pris har vi folk i byen som ser mulighetene.

Bompenger kan være viktige

Selvsagt var bompenger en del av prisen man måtte betale da Kristiansund og Frei skulle bli landfast. Dette var et samband som erstattet ferjene. Folk var vant til å betale ferjebiletter og det måtte de ha fortsatt med til evig tid om ikke Krifast hadde kommet. Nå ble det noen år med bompenger. Nå er det gratis å kjøre der.

Hele det fantastiske Krifast-prosjektet kostet 1,4 milliarder kroner. Hadde det blitt bygget i dag ville prisen ha vært mangedobbelt. Og da ville vi hadde bompenger langt inn i fremtiden. Se bare på alt kaoset i Sotraprosjektet i Bergen. Kostnadssprekken er astronomisk og få vet når gigantbroa er ferdig.

Dagens Bypakke er for omfattende

Det var også forslag om bompenger for å løse innfartsveiproblemene i Kristiansund for mange år siden. Dette var et greit og jordnært prosjekt hvor bompengekostnadene var minimale i forhold til dagens enorme prosjekt.  Men folk sa nei den gangen. Det samme gjorde de fleste politikerne. Det var ikke særlig fremsynt. Jeg husker da Olsen-huset i Fostervoldsgata på Nordlandet ble revet for mange herrens år siden. Det var et flott hus med en flott hage hvor det bodde et flott ektepar. De ble kastet ut fra hjemmet sitt. Tomta ligger der fortsatt urørt.

Savner handlingens politikere

Selvsagt savner jeg i dag politikere som Asbjørn Jordahl, Knut Engdal og Dagfinn Ripnes for å nevne noen. Alle de tre har vært ordførere i Kristiansund. De var handlingens menn.

I vårt gjennomregulerte samfunn er det kanskje ikke mulig for lokalpolitikere å få gjennom prosjekter i dag på samme måte som før. Rikspolitikerne og dagens enorme byråkrati har laget så mange lover og forskrifter at det nærmest er umulig å finne fornuftige løsninger. Det å være lokalpolitiker i dag er ikke lett. De får kjeften for alt det rikspolitikerne trer ned over hodene på de lokale folkevalgte politikerne. Se bare på sykehuspolitikken og Bypakken som gjør folk rasende.

Et voksende opprør

I hele den vestlige verden ser vi nå et voksende opprør mot styringspartiene. De sentrale politikerne har mistet evnen til å lytte hevdes det. Jeg er en av mange som roper varsku om denne utviklingen. Mange ser på dette som å være grinete og negativ. Men hører man ikke på velgerne kan krefter som vi ikke ønsker overta makta. Da kan det være at mange av de velferdsgodene vi nå har kan forsvinne.

Derfor heier jeg på dem som bygger opp landet og ikke dem som bygger det ned.

Hvor negativ går det an å være?