Politikerne har sviktet bygge­næringen

Politikerne skryter på inn- og utpust at det går så godt med næringslivet i Norge. Da har de glemt å ta med byggenæringen, Norges største fastlandnæring som har tusenvis av bedrifter i bygd og by. Det har vært mange konkurser i bransjen i de siste årene, og flere kan det bli. Tusenvis av fagfolk er tvunget over på NAV. Dette er fagfolk som bygger landet. Men hva gjør politikerne for å hjelpe. Svært lite.

Jeg har som sjefredaktør i Byggeindustrien fulgt bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen i en mannsalder. Jeg kom inn i næringen da den lå med brukket rygg etter Jappetidens fall på 1980-tallet. Jeg har fulgt oppturen – for det har vært en lang opptur inntil for fire år siden.

Fire år med sammenhengende motbakke viser at dette ikke lenger kan avfeies som en midlertidig nedtur, sier leder for NHO Byggenæringen, Nina Solli, til Nettavisen. Hun har rett.

Stor mangel på nye boliger

Byggenæringen har betalt prisen etter at rentene gikk opp. Vi er nå på kraftig etterskudd når det gjelder boligbygging. Folk kvier seg for å ta opp nye lån for å kjøpe hus og hytter. Det ble lenge snakket om rentenedgang, men nå snakker man om renteoppgang. Det vil forsterke problemene. Det at dieselprisen nå igjen kommer opp mot 30 kroner literen og når alt annet stiger i pris, er selvsagt faren overhengende for at vi får enda flere konkurser. Men det synes ikke å påvirke verken statsminister Støre eller andre politikerne i det norske samfunnet.

130 000 boliger er et fantasitall

Nå snakker regjeringen om at det skal bygges 130 000 nye boliger. Slik rammebetingelsene er nå er det et fantasitall. Politikerne lurer seg selv, men de lurer også byggenæringen og alle som ønsker å investere i bolig og eiendom.

På grunn av alle krav som er innført de siste årene med tekniske forskrifter og hva det måtte være, har byggekostnadene eksplodert. Skal man få boligbyggingen opp igjen må mange av de særnorske kravene senkes. Dette er krav som teoretikere har funnet på.

Selv om Husbanken blir tilført ekstra midler hjelper det lite når byggekostnadene stiger. Rentene påvirker selvsagt det meste. Byggenæringen får økte kostnader og kjøperne uteblir når renta er øker.

Mye dyrere enn i Sverige

Vi bør bygge minst 28 000 boliger i året for å sikre at det blir nok boliger til en voksende befolkning. I dag ligger byggekostnaden på en bolig på 60 kvadratmeter 1,1 millioner kroner høyere i Norge enn i Sverige. Hvorfor? Selvsagt er dette politikernes ansvar. Hele regelverket må gjennomgås. For å sikre en mer rasjonell og billigere bygging må man skjære bort mange helt unødvendige krav. Selvsagt må man også gjøre noe med å få en smidigere behandling av byggesøknader. I tillegg må man selvsagt gå bort fra kravet om at en utbygger må finansiere store infrastrukturprosjekter som veier, skoler og barnehage mv. Dessverre har vi i dag alt for få politikere med praktisk sans og erfaring fra byggevirksomhet og fra næringslivet ellers. Alt synes enkelt å få til på papiret, men det fullt så enkelt er det ikke i praksis.

Ellers er det viktig at kommunene også fremskynder reguleringsplaner slik at man får byggeklare tomter innen rimelig tid.

Vi trenger fagfolkene

Fortsatt har vi fagfolk nok til at vi igjen skal få byggenæringen på fote. Men da må Storting og Regjering klaste seg rundt – og det fort. Vi har fortsatt store uløste oppgaver i Norge på en rekke områder. Vi har et enormt oljefond. I stedet for å bruke det til drift bør vi bruke mer av pengene til varige investeringer.

Får vi i gang byggenæringen på det nivå vi hadde for noen år siden får vi et Kinderegg tilbake. Vi får folk i arbeid. Vi får økt skatteinntekter og ved kjøp og salg av boliger og andre bygg vil det også føre til at det kommer mer penger i statskassen. Men det viktigste er å bygge rimelig boliger slik at vi igjen kan få et sunt og bærekraftig boligmarked.

Dagens byggeregler og etterkrigstiden

Hadde vi hatt dagens byggeregler da Kristiansund og andre byer og tettsteder ble bygget opp igjen etter krigens herjinger, hadde vi aldri ha kommet i mål så raskt som vi gjorde. I tilfelle ville kostnadene blitt himmelhøye i forhold til det gjenoppbyggingen kostet.

I Kristiansund var det meste av gjenoppbyggingen ferdig rundt midten av 1950-årene. Nærmere 900 bygninger ble ødelagt i Kristiansund av tyskernes bomber. Noen hus ble gjenoppbygget under krigen, men aktivitet var stor til rundt 1955. Mye er selvsagt også bygget etter den tid. Da Kirkelandets Kirke sto ferdig i 1964 var det avslutningen på gjenreisningen av byen.

Den gangen var ikke mange mennesker ansatt i tekniske etat i Kristiansund. På bygningssjefen kontor var det ingen jurister til å tolke regelverk og forskrifter. Selvsagt var det lover og regler. Det var bygningskontroll. Men folk på begge sider av bordet var opptatt av å finne løsninger. Dette å være løsningsorientert savner vi i dag. Ofte kan byggesaker ende i kostbare rettssaker i vår tid. Hvorfor er det blitt slik? Ja, det er det mange som lurer på. Juristene inntogsmars har blitt kostbar.