Folk uten jobb. Bedrifter uten fagfolk. NAV uten penger. Tid for å tenke nytt?

Det er ulike grupperinger som søker en vei til arbeid. Det kan være ungdom som ikke fikk plass på yrkesfag, voksne som trenger en ny start, innvandrere som vil bidra, uføre som vil prøve seg eller utenlandske arbeidssøkere. De har ulikt utgangspunkt, men stiller det samme spørsmålet: Hvordan kommer jeg i gang?

Vi trenger sterkere koblinger 

Over tid har vi utviklet et inkluderingssystem der mye av innsatsen er lagt til offentlige aktører – NAV, fylkeskommunen, kommunale tiltak. 

Så bruker gjerne NAV et marked bestående av spesialiserte bedrifter for å få gjennomført de tiltakene NAV mener er nødvendige. Problemet er at denne symbiosen mellom NAV og tiltaksarrangørene ofte opererer i sin egen boble, avskåret fra bedriftene som faktisk kan gi dem jobb. Tiltaksmarkedet har blitt en milliardindustri. Men står resultatene i forhold til innsatsen?

Altfor ofte må du fullføre tiltak før du får tilgang til praksis. Mange tiltak lykkes ikke med å formidle kandidatene videre – ikke nødvendigvis fordi det mangler behov i bedriftene eller vilje hos kandidatene, men fordi koblingen til bedriftene er for svak – gjennomgående.

En annen vei – basert på reelle behov 

ON Ocean Network er et nettverk med over 80 bedrifter på Nordmøre. Mange av deltakerne har problemer med å skaffe nok fagfolk – praktikere. Over tid har vi derfor forsøkt å utvikle en praksisrettet og bedriftsnær kvalifiseringsarena som vi har kalt Havkandidat. I høst skal vi prøve ut denne i samarbeid med NAV, Varde, NorPro, Møre og Romsdal fylkeskommune og bedrifter i nettverket.

Piloten starter høsten 2025 og består av tre trinn:

1. Opptaksfase for kandidater i samarbeid med NAV og Varde
2. «Rekruttskole» for praktisk kvalifisering hos NorPro – med basisopplæring i tekniske disipliner, HMS og andre grunnleggende ferdigheter. Andre typer praksisarenaer kan etableres senere.
3. Videreføring til jobb, utdanning, lærekandidat, opplæring i bedrift eller veksling mellom arena og bedrift

Det unike med modellen er at bedriftenes faktiske behov styrer innholdet, og at kvalifiseringen bygger på virkelige arbeidsoppgaver i bedriftene. Bedriftene som har behov for kandidater vil kobles inn allerede fra opptaksfasen, og gi innspill til hva som bør prioriteres og læres. Det er jo utvilsomt bedrifter som eventuelt skal ansette kandidater som vet best. I fase 3 vil kandidatene få en tilknytning til bedrifter via opplæringsavtaler. Etter endt opplæringsløp står kandidat og bedrift fritt, dvs. tilsvarende modell som for lærlinger.

Hvordan gjør vi dette varig? 

Behovet for fagfolk er stort. Samtidig står altfor mange utenfor. Samfunnskostnadene er enorme – og økende. Å bruke enda mer penger på tiltak uten tettere markedskoblinger kan være en blindvei.

Målet vårt er ikke et prosjekt. Vi ønsker å få på plass en varig modell som ikke er avhengig av uforutsigbare utlysninger og prosjektmidler. Gjerne en løsning i regi av Varde, som både har kompetansen som kreves og markedskoblinger gjennom sin mangeårige deltakelse i ON Ocean Network.

Det vi ser for oss en ny type offentlig–privat samarbeid (OPS) – ikke for bygg og infrastruktur, men for direkte kvalifisering av mennesker til arbeid.

• Det offentlige har virkemidler, oversikt og viktig kompetanse
• Bedriftene har behov og vet hva som kreves

Et forpliktende samarbeid kan gi en varig løsning basert på tilskuddsordninger som følger kandidatene og en reell markedskobling basert på at bedrifter betaler for kvalifiserte kandidater. Resultatet kan bli en modell som både er bærekraftig og skalerbar.

Dette handler ikke om kritikk – men om innovasjon 

NAV og fylkeskommunen hjelper mange, og vi er avhengige av godt samarbeid for å lykkes. Dagens system er i stor grad rettet mot dokumentasjon, forvaltning og administrasjon, og lite egnet for raske og fleksible innganger til arbeidslivet.

Gjennom gjensidig forpliktende koblinger til bedriftene, kan vi kanskje skape den fleksibiliteten og forutsigbarheten som svært mange arbeidssøkere trenger – uavhengig av bakgrunn.

Det må også lønne seg å bidra 

Vi må også tørre å se på lønnsomheten i å jobbe. For mange er risikoen for å miste trygd, støtte eller rettigheter for høy i forhold til gevinsten med å prøve seg i arbeid. Skal vi lykkes med inkludering, så må det lønne seg for kandidatene som vil – uansett hvor liten restkapasiteten måtte være. Her trengs politisk vilje til å redusere risikoen og gjøre systemene mer fleksible. 

Tiden er inne 

NAV melder om underdekning på 600 millioner kroner, og mange tiltak er satt på vent. Vi mener det finnes en vei videre. En vei der bedrifter og offentlige etater samarbeider tettere. Begge parter ønsker det samme. Da kan vi lenger operere adskilt. Vi ønsker å prøve ut denne løsningen nå – og trenger flere med på laget.

Av Nils Erik Pettersen, daglig leder i On Ocean Network

Fra det nasjonale Kraftløftet til det lokale Verdiløftet

Gjennom vårt arbeid for å sikre kraft og nett til nødvendig omstilling i industrien, har både riksrevisoren og jeg kommet frem til en erkjennelse: Vi har mistet styringen. Nasjonale klimamål flyttes stadig frem, koordineringen på tvers er mangelfull, kraftutbygging har stoppet opp og nye storforbrukere kobles til uten særlige krav.

Plus

Plus

Hydrogenskip skal bunkre i Kristiansund: – En milepæl for sjøtransporten

To splitter nye bulkskip uten utslipp skal bygges – og Kristiansund blir en av bunkringshavnene. Nå tas et viktig steg mot en grønnere skipsfart, og det ble markert under en nylig avholdt konferanse.

Kystkrafta – nytt samarbeid for en grønnere fremtid

For å sikre en vellykket omstilling og utvikling av industrien, har initiativet Kystkrafta blitt etablert.

Plus

Plus

Mangler folk og strøm

Uten flere fagfolk og bedre energiforsyning kan Norges maritime næring stå overfor store utfordringer.

Plus

Plus

Næringstopper advarer: – Uten nok kraft stopper industrien

Møre og Romsdal står foran en enorm energiomstilling, men veien dit er krevende. Uten nok kraft risikerer vi å miste arbeidsplasser og industriutvikling til utlandet. I tillegg reises det store kostnadsspørsmålet rundt det grønne skiftet.