Når klimapolitikken truer Kystekspressen

Det virker som om klimapolitikken, eller kall det gjerne symbolpolitikken, skal gjennomføres koste hva det koste vil.

Men hva hjelper det med stadig strengere miljøkrav dersom resultatet til slutt blir at hele rutetilbudet forsvinner?

Vi trenger ikke gå mange år tilbake for å finne et godt eksempel på hvor ambisiøse planene har vært.

I 2023 ble det bestilt tre nye hurtigbåter fra Brødrene Aa til en samlet kontraktsverdi på 420 millioner kroner. To av dem skulle gå mellom Kristiansund og Trondheim.

Det store teknologiske gjennombruddet skulle være batteribyttesystemet SHIFTR. Ved hjelp av automatiske roboter skulle utladede batterier byttes med fulladede under anløpene. Dermed kunne båtene fortsette reisen uten lange ladestopp.

Det hele hørtes jo fantastisk ut!

Men virkeligheten ble en annen. Batteribyttesystemet ble kraftig forsinket, og det første fartøyet klarte ikke å oppnå den nødvendige hastigheten. I 2025 ble det varslet kansellering av fartøykontrakten. De ambisiøse planene ble ikke gjennomført som forutsatt, og Kystekspressen trafikkeres fortsatt med dieseldrevne båter.

Nå, bare noen år senere, diskuteres det altså om hele hurtigbåtruten skal legges ned fra 2031.

I NRK Møre og Romsdals sending 2. november var dette tema, og reporteren snakket med passasjerer om hva en eventuell nedleggelse ville bety for dem.

Det er selvfølgelig viktig å høre hva passasjerene mener. Men jeg savner noe annet i journalistikken, nemlig de kritiske spørsmålene om det grønne skiftet og kostnadene som følger med.

Hvorfor stilles det ikke flere spørsmål om hva stadig strengere klima- og miljøkrav faktisk koster? Hvor mye dyrere blir det å opprettholde Kystekspressen som følge av disse kravene? Og hvor mye kunne fylkeskommunen spart dersom man fortsatte med dagens dieseldrevne fartøy?

Dette er spørsmål jeg mener journalistene burde vært langt mer pågående med overfor fylkeskommunen. Det samme gjelder politikerne, med noen hederlige unntak.

Det er forholdsvis enkelt å snakke om grønne ambisjoner og utslippskutt. Langt vanskeligere blir det når noen må svare på hva regningen faktisk blir, og hvem som skal betale den.

Fylkeskommunen viser til økte kostnader og lave passasjertall. Det er utfordringer som må tas på alvor. Men da bør vi også få vite hvor stor del av de framtidige kostnadene som skyldes nye miljøkrav, og hvor mye som skyldes den ordinære driften.

Jeg er ikke imot ny teknologi eller mer miljøvennlige løsninger. Men teknologien må fungere, og kostnadene må stå i forhold til nytten.

Kystekspressen er mer enn bare et transportmiddel mellom Kristiansund og Trondheim. Den binder sammen kystsamfunn, øyer og regioner. For mange er den viktig i forbindelse med arbeid, utdanning, helse og fritid. En buss kan ikke uten videre erstatte hurtigbåten for dem som bor ute på øyene.

Jeg synes det blir et ganske stort paradoks dersom kravene som skal gjøre kollektivtransporten mer miljøvennlig, samtidig bidrar til at kollektivtilbudet blir så dyrt at det må legges ned.

Roger Naas
Kristiansund

Slik kveles hurtigbåten