KRONIKK
Vi har ingen flere brygger å miste
Jeg følger med i debatten rundt Tahitibrygga på Innlandet. Det krangles om både det ene og det andre. Nå truer eieren med å rive brygga om han ikke får tillatelse til å drive med restaurantvirksomhet etter det jeg forstår.
Det har i mange år vært drevet med bl. a. restaurant og festivaler i og ved brygga, men i følge kommunens saksbehandlere har det vært drevet uten at de riktige tillatelser har vært der. Jeg har ikke nok kunnskap i saken til å gå inn i det problemet. Men nå må politikerne engasjere seg.
Vi har nemlig ikke råd til å miste flere brygger i Kristiansund. Jeg har med egne øyne sett mange av dem har brent ned. Den første brannen jeg husker var en brann i en brygge på Innlandet. Det var på 1950-tallet. Da gikk jeg på Folkeskolen på Nordlandet. Vi sprang opp på haugene for å se brannen. Dette har siden brent seg fast i mitt minne. Siden den gangen har det vært flere branner. Jeg fulgte også med katastrofebrannen på Lofotkompaniet.
For hver brygge som forsvinner så forsvinner også en del av identiteten til Kristiansund. Noe av sjela blir borte.
Vi har hatt noen gode eksempler på at brygger er bevart gjennom ny bruk. Thonhotellet på Innlandet er et slikt eksempel. I Sjursvika på Innlandet står en stor brygge til nedfalls. Der har det vært planer om å gjøre den om til moderne boliger. Men etter det jeg forstår ble planene stoppet på grunn av innsigelser mot at det ble bygget balkonger på brygga.
Jeg vet ikke hva utfallet for Tahitibrygga blir. Men vi tåler ikke flere hull i «tannrekka» av brygger i Kristiansund. Vi må ta vare på de bryggene som sto igjen etter tyskernes bombing i våren 1940. Dette er en sak som må heves fra byggesaksbehandlingsnivået i kommunen til politisk behandling. Dette er en sak som gjelder Kristiansunds historie.