Asfaltleggerne redder liv
Mange trafikkulykker her i landet skyldes dårlige veier. Og spesielt gjelder dette når veidekket er dårlig. I dag har de aller fleste veiene i Norge asfalt, men asfalten slites og derfor er det viktig å reasfaltere ofte. Det er dyrt, men viktig ikke minst for trafikksikkerheten.
Publisert
Sist oppdatert
Når jeg kjører rundt om i landet og treffer asfaltleggere, viser jeg tommelen opp og smiler. Men det er dessverre ikke alle som gjør det. Trafikken må gjerne stoppe i noen minutter – og det synes å irritere noen bilister noe grenseløst. Det slenges ukvemsord til asfaltleggerne og det kan oppstå situasjoner som kan være farlige. Slike bilister må skjerpe seg.
Ny asfalt gir bedre veigrep og trafikksikkerheten økes. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for europa- og riksveiene. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for sine veier.
Annonse
Mye av arbeidet skjer helst om kvelden eller om natten, men det hender at man også asfalterer om dagen.
Man prioriterer de veiene som er mest trafikkert og slitt, men man er også opptatt av å reparere andre veier for å øke trafikksikkerheten. Det brukes laserscannere for å måle spor og jevnhet i asfaltdekket. Mye piggdekkbruk om vinteren sliter sterkt på veiene.
Vedlikehold planlegges i fireårige planer, men oppstår det skader på veien kan det føre til omprioriteringer. På veier med mye trafikk brukes steinrik og slitesterk asfalt.
Det er viktig at veien har et godt fundament. Da varer asfaltdekket vanligvis i seks til åtte år. På veier med mindre trafikk kan asfalten vare i tyve år.
I de siste årene med høy oljepris har også prisen på asfalt steget sterkt. Det er derfor dyrt å legge asfalt. Men det kan også være dyrt å utsette nødvendig dekkelegging. Skjer det en stor ulykke som følge av dårlig vei kan også det bli svært dyrt for samfunnet. For hver dødsulykke og ulykke med store personskader kan de samlede kostnadene bli veldig høye. Asfaltleggerne redder liv og helse.
På sine nettsider skriver Statens vegvesen at de har som mål å redusere CO2-utslipp innen drift og vedlikehold med 55 prosent innen 2030. For asfalt er målet å redusere CO2-utslippene med 70 prosent innen samme år. Siden 2020 har Statens vegvesen allerede redusert utslippene fra asfaltlegging med 50 prosent.
Tiltak kan være lavtemperaturasfalt, mer klimavennlig produksjon og transport, bruk av kortreist stein og biogene bindemidler og økt gjenbruk av asfalt. Asfalt som freses bort, blir gjenbrukt i ny varm asfalt. Tiltakene for å redusere CO2-utslippene skal ikke gå på bekostning av levetiden til asfalten.
Statens vegvesen bruker nær 200 millioner kroner i året på veioppmerking på riksveier. 30 prosent legges på nyasfalterte veier, mens 70 prosent går til reparering av eksisterende oppmerking.
I Norge og de andre skandinaviske landene brukes hovedsakelig vannbasert maling på veier med lite trafikk. På mer trafikkerte veier brukes ofte termoplast. Begge produkttypene inneholder plast.
Hvert år brukes det omtrent 12 500 tonn termoplast og omtrent 1000 tonn vannbasert maling i Norge. Plastinnholdet er omtrent 2 prosent i termoplast og omtrent 20 prosent i den vannbaserte malingen. Til sammen tilsvarer dette rundt 460 tonn plastkomponenter på veiene hvert år.
