KRONIKK
Den hyggeligste båtturen jeg kan minnes
En helt vanlig tur med hurtigbåten fra Kristiansund til Edøy ble til et varmt og minneverdig møte. Den gode praten med en ukjent medpassasjer minner oss på at reisen i seg selv ofte er vel så fin som å komme frem, skriver Harry Bjørn Anders Strand, bosatt på Smøla, i dette leserbrevet.
På hurtigbåten spurte hun om det var greit at hun satte seg ved bordet der jeg satt. Selvsagt var det ok. Vi hadde akkurat lagt fra kai med hurtigbåten fra Kristiansund. Det ble den hyggeligste båtturen jeg kan minnes, fordi det var så fint og artig å prate med henne.
Hun hadde kommet med fly fra Bergen og skulle til Trondheim, men skulle først innom Tjeldbergodden. Vi snakket løst og fast om det meste, og da jeg kom fram til Edøy ved Smøla og skulle gå av, hadde jo båtturen gått altfor fort.
Annonse
Underveis satt hun med mobilen for å lete fram et bilde av bestefaren sin, som hun var så glad i. Hun fant fram bildet og viste meg en ekte sjøkar, og fortalte at han var den beste og snilleste mannen og fiskeren hun hadde kjent i hele sitt liv. Slik så han også ut. Han minnet meg faktisk om bilder av Hemingway.
Hun fortalte meg om livet i Bergen. Sentrum syntes hun ble for stressende og støyende, så hun og samboeren – som jobbet på plattform i Nordsjøen – hadde valgt å flytte til Sotra. Selv drømte hun også om en jobb på en olje- og gassplattform. Jeg ble litt overrasket over at ei ung kvinne på 30 år drømte om en såpass barsk tilværelse.
Jeg tenkte i ettertid at hurtigbåten er da mer enn en rask sjøreise når du møter og kommer i snakk med en så utrolig hyggelig, positiv og smilende jente. Fra første øyeblikk snakket vi sammen som om vi hadde kjent hverandre lenge. Hun var en tvers igjennom fin jente, og jeg ønsket henne alt vel da hurtigbåten la til kai på Edøy og vi vinket farvel.
– Kanskje vi møtes igjen her på båten, sa hun.
Kanskje det. I så fall skal det mye flaks til.
Harry Bjørn Anders Strand
