KRONIKK

Per Helge Pedersen ser tilbake på egen oppvekst og reflekterer over hvorfor han mener dagens praksis og krav setter hele skolen i en uholdbar situasjon. Bildet er fra et tidligere arrangement ved Allanengen skole i Kristiansund.

Stiller vi for store krav til skolen?

I et debattinnlegg i Aftenposten kommer Sigrid O. Sagabråten med en betimelig påstand. Hun mener at urealistiske forventninger knekker den norske skolen. Hun som både er lektor og fylkestingsrepresentant for Senterpartiet, har selvsagt rett.

Publisert Sist oppdatert

I anledning første skoledag i dag, mandag 17. august, har jeg reflektert litt.

Nå er det lenge siden jeg gikk på skolen. Den gangen hadde vi respekt for lærerne. I dag synes verken elever eller foreldre å ha den samme respekten.

Jeg har folk i min omgangskrets som er lærere. Noen har også erfaringer fra barnehager. Når jeg hører hva de opplever – ikke minst i forhold til noen foreldre – blir jeg alvorlig bekymret. Lærere og ansatte i skoler og barnehager har en hel skokk unger å ta vare på.  Men noen foreldre maser i det uendelige og krever at deres barn selvsagt skal gå foran alle andre. I barnehagene er det også mye hysteri om hvilken mat og omsorg barnene skal ha. I noen tilfeller kreves det at man sender melding til foreldre om status til barna flere ganger om dagen.

Og selvsagt er det noe alvorlig feil i samfunnet når foreldre kommer drassene med advokater dersom ungene deres ikke får de karakterene som foreldrene mener at de skal ha.

På den andre siden har vi de foreldrene som aldri bryr seg. De lever sine egne liv. Hvordan det går med barna i skolen synes de å bry seg lite om. Det spesielle er at dette ofte er folk som bor i de «bedre» bystrøk.

Sagabråten skriver at fravær, adferdsproblemer og mobbing har eksplodert i skolen. Mange elever kommer også alt for sent til skolen. Dette skaper selvsagt ekstra uro i klassen. Lærerne settes i skvis. Lenge var lærerne fratatt de rettigheter og plikter de tidligere hadde. Loven ga alle rettigheter til elevene. Dette ga i noen tilfeller rent anarki i klassen. Heldigvis har man gått tilbake på dette.  

I årevis er barn blitt behandlet som porselensdukker. I barnehagen er alt farlig. Det er innført en rekke regler som er meningsløse. Hadde vi hatt disse reglene i min tid på skolen ville mine foreldre øyeblikkelig ha blitt meldt til barnevernet. 

De fleste i vår generasjon klarte seg bra gjennom livet. Dette skyldes at vi tidlig måtte ta ansvar og at vi måtte tåle litt motgang. Vi ble robuste, men hvordan kan barn som får sydd puter under armene bli robuste? 

Det er nå på høy tid at det stilles krav både til barn, ungdom og foreldre. Mange lærere er på sammenbruddets rand. Mange lærere får heller ikke den støtten fra skolelederne som de selvsagt skulle hatt. 

Mange skylder på ADHD og at lærerne ikke har så mye å stille opp med. Nå er det flere bokstaver man kan skylde på. 

Dette er en viktig debatt – og det er på tide at også lærene får litt oppmerksomhet i en verden hvor egoet pleies.

Powered by Labrador CMS