LESERBREV
Vi finner en ambassadørstilling
I mange år har vekslende regjeringer plassert folk i ulike ambassadørstillinger eller i ledende posisjoner i internasjonale organisasjoner. Dette kan være som en takk for god innsats i mange år for et parti, men det kan også være for å løse et problem. Nå bør tiden være over for den slags løsninger.
Dessverre er Thorbjørn Jagland et skrekkeksempel, men vi har dessverre også mange andre utnevnelser som det kan stilles spørsmål til. Ofte har folk som blir utplassert på denne måte ingen forutsetninger for å gjøre en god nok jobb. Det er opplagt andre som burde hatt bedre forutsetninger for å få slike stillinger.
Vi har også eksempler som tyder på at ledende politikere og embetsmenn har styrt målbevisst for å få slike posisjoner i utlandet. Ved å bidra til store offentlige overføringer har de på en måte beredt seg på en overgang til internasjonale toppjobber. Vi har fått en elite med godt betalte mennesker som svever over jorden. Noen har dessverre mistet bakkekontakten og kontakten med oss vanlig dødelige mennesker.
Annonse
På denne måten har vi fått et samrøre som det selvsagt kan stilles mange spørsmål til.
Problemet er at den norske pengebingen er blitt så stor at mange land og utenlandske organisasjoner tar i mot de norske utsendingene med stor glede. Muligheten for å få overført norske skattekroner i milliardklassen er stor. Og kontrollen synes å ha vært svært mangefull.
Vi har selvsagt veldig mange nordmenn som har gjort og gjør en fantastisk innsats for Norge i utenrikstjenesten. De aller fleste er redelige folk som setter Norges interesser først. De aller fleste kjenner reglene de må holde seg innenfor. Men dessverre er det noen råtne epler som ikke ser farene når honningskrukkene dukker opp. Faren for å trø feil er stor.
Det å velge ut de rette folkene til de rette posisjonene er en stor og viktig jobb. Etter mitt syn må vi få en helt annen utvelgelsesprosess enn det vekslende regjeringer har fulgt så langt. Da kan vi unngå å komme i det uføre vi nå er i. Det tapet av omdømme som Norge opplever nå tar det år å bygge opp igjen.
Jeg ber ledelsen i alle norske partier om å gå i seg selv. Jeg ber dem om å legge betydelig mer arbeid i utvelgelsen av folk som skal tjene Norge i utlandet enn det vi har sett så langt.
Og et lite hjertesukk. Hvor mange millioner av kroner skal vi bruke på valgkamp hver gang vi ønsker oss inn i Sikkerhetsrådet i FN? Smaker ikke dette av «smøring»?
Tekst: Per Helge Pedersen
