Byråkratenes gyldne fallskjermer
Millionene ruller ut til mislykkede ledere i offentlig sektor, mens kommuner og helseforetak må spare. Nå reageres det kraftig på systemet som sikrer toppbyråkratene millionlønn – selv etter monumentale tabber.
Jeg vet ikke hvor mange millioner kroner det offentlige bruker hvert år til fallskjermer for toppbyråkrater som må forlate sin stilling. Jeg vet bare at det er mange. Politikerne i kommunene rundt om i landet kommer stadig i konflikt med kommunedirektørene. Og for å løse problemet blir det laget en lukrativ fallskjerm. Dette koster fattige kommuner dyrt, men likevel velges en slik løsning. Selvsagt går det ut over andre viktige oppgaver i kommunen.
I utgangspunktet har kommunen brukt veldig mye penger i en rekrutteringsprosess. Til tross for at man bruker spesialfirma til utvelgelsen kan det gå galt. Det er mye feilvare på markedet.
Annonse
Men verstingene synes å være statlige foretak. Nylig ble det publisert en sak om helseforetakene som har brukt enormt mye penger i forhold til toppledere. Av ulike årsaker må en toppleder kanskje kaste kortene på grunn av sykdom og andre forhold. Men da blir ofte vedkommende omplassert. Det fantastiske er at disse «unike» lederne uansett får beholde sin lønn og sine mange fordeler. Ett av de mest tragiske eksemplene finner vi i Helse Midt. Der var Stig Arild Slørdahl administrerende direktør. Han var en av drivkreftene for å innføre den katastrofale Helseplattformen som har blitt en svært så kostbar og omstridt investering.
Han måtte forlate sjefsstillingen i 2024 men da opprettet helseforetaket en stilling som seniorrådgiver med en årslønn på nær to millioner kroner. Han mistet visstnok bilen som han hadde som toppsjef. Men uansett. I det private næringsliv ville sikkert en slik mann fått sparken på dagen på grunn av alle overskridelsene og problemene med den forhatte helseplattformen.
Jeg fatter ikke at man i offentlig sektor bruker silkehansker når man behandler folk i toppstillinger. Ikke alle nedover i systemene får en slik oppfølging. En annen sak er at mange av toppbyråkratene som synes å være vernet i all fremtid, behandler sine undersåtter på en mer brutal måte. Da er silkehanskene kastet.
Dersom man kunne ha brukt alle millionene som nå går til unødvendige fallskjermer til helt nødvendige investeringer rundt om, kunne mange problemer være løst.
Det blir hele tiden fremholdt at man må bruke mye penger i kampen for å få de beste menneskene inn i ulike toppstillinger. Til tross for det viser det seg at de såkalte flinkeste i klassen likevel ikke alltid er det. Verden vil la seg bedras. Jeg sier ikke mer.
