Tar du gjerne imot flere EU-direktiv – eller har du fått nok?

Her ligger paradokset: Folket er skeptiske, men Stortinget – med Arbeiderpartiet, Høyre, store deler av Venstre, MDG og FrP er eksempler på partier som i praksis vil ha mer EU.

Gjennom EØS-avtalen innlemmes en stor del av EUs lover i norsk lov. Prosessen er enkel: Når EU vedtar et direktiv innen EØS-området, går det gjennom EFTA-sekretariatet og ESA, og innlemmes så i EØS-regelverket. Norge må deretter tilpasse nasjonal lovgivning – uten at vi har stemt over direktivet i Brussel.

Ja, EØS gir markedsadgang og arbeidsplasser. Men det betyr ikke at vi ukritisk skal overføre suverenitet til et system vi ikke styrer.

Vi kan handle med EU uten EØS

Mange tror at hvis Norge forlater EØS, mister vi all handel med EU. Det er feil. Norge har allerede en handelsavtale med EU fra 1973 – den ble inngått mellom EFTA og EF før EØS eksisterte, og den gjelder fortsatt. Avtalen er oppdatert og relevant. Den sikrer i hovedsak tollfri handel med industrivarer.

Hvis EØS sies opp, trer denne avtalen automatisk i kraft igjen. Sveits, som også er EFTA-land, handler med EU gjennom en kombinasjon av denne avtalen og egne bilaterale avtaler – uten å måtte importere alt EU-lovverket. Forskjellen er at vi med en slik løsning kan forhandle om hva vi vil samarbeide om – og hva vi ikke vil gi fra oss kontrollen over.

Eksempler på EU-direktiv som aldri burde vært norsk politikk

Agurker må være rette.

EU-regler satte tidligere grenser for hvor mye en agurk kunne bøye seg. Resultatet? Unødvendig matsvinn og latterlig byråkrati.

Bananer med feil bøy.

Også bananer fikk sine bøyekrav. Den «perfekte» bananen ble et symbol på EUs detaljstyring.

Død fisk skal kastes på havet.

Fiskere måtte kaste fangst uten riktig kvote tilbake i sjøen – selv om fisken var død. Regelverket førte til ødelagte matressurser.

Frosne kyllinger må tines før veiing.

Direktivet krevde at fryst fjærkre skulle tines før veiing, slik at oppgitt vekt ikke samsvarte med det forbrukeren faktisk kjøpte.

EUs energibyrå (ACER) får makt over norsk strøm.

Gjennom EUs tredje energimarkedspakke har ACER fått innflytelse over norsk energipolitikk. Dette har bidratt til økt eksport, høyere strømpriser og redusert nasjonal kontroll over våre viktigste ressurser.

Den «smarte» USB-C-regelen – et varsko om fremtiden.

EU har nylig vedtatt at alle mobiltelefoner og nettbrett må bruke USB-C som ladestandard. Mange ser på dette som praktisk, men det reiser et viktig prinsipp: Når EU låser tekniske løsninger politisk, kan det hemme innovasjonen.

Teknologi utvikler seg raskere enn politiske prosesser. Hva skjer når en ny og bedre standard dukker opp? Skal vi fortsatt tvinges til å bruke USB-C om ti år fordi EU sa det i 2024?

Vi kan velge en annen vei

Industri- og Næringspartiet (INP) mener Norge bør si opp EØS-avtalen og forhandle frem en handelsavtale med EU – på samme måte som Sveits. Vi kan handle med Europa uten å måtte importere alle deres lover.

Norge har energi, ressurser, mat, teknologi og kompetanse nok til å stå på egne bein. Vi trenger ikke være haleheng til et byråkrati vi ikke har valgt.

Vil du at beslutningene om strøm, fisk, jernbane og teknologi skal tas i Norge – eller i Brussel? Hvis du har fått nok, støtt en politikk som gir Norge reell styring over egne ressurser og lover. Gi Industri- og Næringspartiet din stemme, vi trenger din støtte for å sikre at beslutningene tas her hjemme i Norge.

Vegar Kristiansen Vaag, 1. kandidat for Industri- og Næringspartiet i Møre og Romsdal.