LESERBREV
Sistemann slukker lyset
Verden er blitt mer brutal. Krig i Europa har gjort beredskap og opprusting til en hovedoppgave. I tillegg har handelspolitikken blitt mer uforutsigbar. For industrien kommer dette på toppen av uholdbare rammebetingelser for kraft og nett. Resultatet er et paradoks der kritisk industri ikke prioriteres.
Det er særlig i den kraftforedlende og eksportrettede industrien dette slår inn. Konsekvensene merkes ikke bare i fabrikkene, men også i leverandørmiljøer, arbeidsplasser og lokalsamfunn i regionen vår. Industrien er lokomotivet. I vognene sitter ansatte, leverandører og lokalsamfunn. Lokomotivene står klare, men mangler drivstoff. Linjene er ikke ferdigbygd, og signalene styres uten helhetlig oversikt.
Vi har havnet her fordi nødvendige beslutninger om kraft, nett og industri systematisk har blitt utsatt. Ikke av mangel på kunnskap, men fordi konfliktene har vært krevende, prioriteringene ubehagelige og ansvaret pulverisert. Mens verden rundt oss har handlet raskere og samtidig blitt mer brutal, har vi brukt tid på omkamper, utredninger og satsinger som ikke løser problemene vi står overfor i dag.
Annonse
Det er selvsagt mer behagelig å utrede løsninger som ligger langt fram i tid. Ikke fordi de er riktigere, men fordi de er mindre konfliktfylte her og nå. Slik bærer mye av dagens energipolitikk preg av unnfallenhet. Vanskelige beslutninger skyves nedover til lokalt nivå eller framover i tid gjennom visjoner. Problemet er at industrien ikke kan investere i utredninger og drømmer. Den må forholde seg til faktisk kapasitet, innenfor en gitt tidshorisont.
Det avgjørende er om det faktisk kommer ny kraftproduksjon som monner til riktig tid og pris, og et nett som kan transportere kraften dit industrien trenger den. Det er her industrien enten får et spor videre – eller blir stående.
Industrien har lenge vært klar til å investere i omstilling og videre utvikling. Kompetansen finnes. Behovet er åpenbart. Men investeringsbeslutningene må nå tas på enda mer krevende vilkår enn for kort tid tilbake. Risikoen er høyere, tidshorisonten kortere og alternativene færre. Når usikkerheten vokser får vi erfare konsekvensene av manglende handlinger. To ytterpunkt kan illustrere hva dette betyr for videre industriutviklingen.
Ytterpunkt 1: Sistemann slukker lyset
Det handler ikke om et dramatisk sammenbrudd, men et stille forløp.
Ingen store vedtak om avvikling. Ingen brå kollapser. Bare en serie rasjonelle beslutninger, slik vi allerede ser hos flere store industribedrifter. Investeringer utsettes fordi usikkerheten er for stor, og nødvendige svar mangler. Nye løsninger vurderes, men kommer for sent til å hjelpe dem som må ta beslutninger nå.
I dette bildet er det industrien som gradvis bygges ned. Ikke fordi den er utdatert, men fordi rammebetingelsene gjør videre investeringer stadig vanskeligere. Kapital og kompetanse finner andre steder å gjøre nytte for seg. Leverandørmiljøene svekkes. Verdikjeder løsner, bit for bit.
I ettertid er det vanskelig å peke på ett tidspunkt der noe gikk galt. Alle kan vise til gode grunner for å vente litt til, og til slutt er det ingen igjen som faktisk kan ta beslutningen.
Dette er avviklingen som aldri ble vedtatt.
Ytterpunkt 2: Samling i bånn
Dette handler ikke om optimisme eller lettvinte løsninger. Det handler om ansvar i en situasjon der venting ikke lenger er et alternativ.
Poenget er et samlet initiativ, fordi fragmentering ikke lenger er et alternativ. Industrien, beslutningstakere, politikere og vi må forholde oss til helheten samtidig: kraft, nett, tid og risiko. Det handler først og fremst om å sikre ny kraft som monner og nett i tide. Uten dette finnes det ikke noe spor videre for utvikling av industrien.
Dette er ikke den mest elegante veien. Den er krevende, konfliktfylt og langt fra friksjonsfri. Men det er veien der noen faktisk peker ut kurs og lar toget gå, selv om ikke alle er enige om veien eller målet.
Valget står ikke mellom perfekte og uperfekte løsninger, men mellom å ta ansvar for gjennomføring nå – eller å la nedbyggingen skje uten at noen formelt har vedtatt den.
Nils Erik Pettersen
ON Ocean Network SA
