LESERBREV
Å koke en frosk
Hvis du kaster en frosk i kokende vann, hopper den ut umiddelbart. Men hvis du legger den i kaldt vann og varmer det gradvis opp, merker den ikke hva som skjer før det er for sent.
Slik behandler dagens stortingspolitikere norske velgere.
Avgiftene økes litt etter litt. Strømregningene blir høyere. Nettleien stiger. Kostnadene ved å leve et vanlig liv kryper sakte oppover.
Annonse
Men også politikerne vet at det finnes en grense. Når vannet blir for varmt, reagerer folk. Velgerne blir sinte. Meningsmålingene faller.
Da skrur de ned plata.
Drivstoffavgifter kuttes. Nye strømordninger innføres. Norgespris presenteres som redningen for norske husholdninger.
Ikke fordi de plutselig har innsett at politikken var feil, men fordi vannet var i ferd med å bli for varmt.
Når velgerne har vent seg til det nye nivået, skrus plata opp igjen.
Avgiftene kommer tilbake. Nye kostnader legges på. Og ingen bør bli overrasket dersom også Norgesprisen økes når tiden er inne.
Slik har politikken blitt. Ikke én stor belastning som folk ville avvist umiddelbart, men en lang rekke små belastninger, avbrutt av midlertidige lettelser når temperaturen blir høy nok til at velgerne protesterer.
De etablerte partiene håper at velgerne skal fortsette å sitte stille i gryta. At litt billigere drivstoff i én periode, litt strømstøtte i en annen og en midlertidig lettelse her og der skal være nok til å dempe misnøyen. De skryter av å øke en post i statsbudsjettet med en million eller milliard, men unnlater å nevne at prisvekst og inflasjon har spist opp mer enn økningen i kroner og øre.
Bak denne utviklingen ligger en klima- og energipolitikk som vi ennå ikke kjenner de fulle konsekvensene av, og som har gjort høye energipriser og økte avgifter til virkemidler for å endre folks adferd. Regningen sendes til vanlige husholdninger og bedrifter. Retningen er likevel tydelig. Stadig flere valg styres gjennom avgifter, gebyrer og økonomiske insentiver, mens kostnadene ved å leve et normalt liv fortsetter å øke.
ACER-avtalen og politiske vedtak om eksportkabler har vist seg å være skjebnesvangre for norsk energiforsyning. Denne høsten ligger fyllingsgraden i vannmagasinene langt under normalen. Likevel fortsetter vi å være bundet til et europeisk kraftmarked som prioriterer markedsmekanismer fremfor norsk forsyningssikkerhet. Vi må ut av ACER og ta kontroll over eksporten.
Hvert år vedtas mellom 1200 og 1600 nye forskrifter i Norge. I tillegg kommer lokale forskrifter. Men vi har i dag ingen mulighet til å prioritere, ut ifra samfunnsnytten, hvem som kan hente elektrisitet fra nettet vårt. Her er det fremdeles «Først til mølla» som gjelder.
I førti år har det vært hevdet at kjernekraft ligger tretti år frem i tid, så det er ikke vits i å tenke på det…. Mangel på handlekraft eller beslutningsvegring har ført til at vi knapt har økt produksjonskapasitet på elektrisitet i Norge, og vi ligger på etterskudd. Samtidig eksporterer vi mengder av elektrisitet til Tyskland. Tyskland har på sin side bygd ned sin kraftproduksjon de siste årene.
Mens norske familier og bedrifter må tilpasse seg et uforutsigbart og skyhøyt prisnivå, har vårt eget statlige Statkraft sikret den tyske statsjernbanen, Deutsche Bahn, en tiårig fastprisavtale på rundt 30 øre kilowattimen. Norsk fornybar energi subsidierer dermed utenlandsk infrastruktur, mens norske velgere sitter igjen i gryta og blir fortalt at billig strøm er en umulighet.
Men stadig flere gjennomskuer spillet.
Industri- og Næringspartiet (INP) er partiet for folket. Vi mener at rimelig og forutsigbar energi ikke er et privilegium myndighetene skal dele ut når misnøyen blir for stor. Det er en grunnleggende forutsetning for å leve og bo i et langstrakt, kaldt og energirikt land som Norge.
Energi er ikke en luksusvare. Energi er en del av livsgrunnlaget vårt. Norge er en energinasjon!
Derfor vil INP føre en politikk som sikrer lave og forutsigbare energipriser, reduserer avgiftsbelastningen og setter vanlige folks økonomi først.
I dag styres stadig mer ovenfra og ned. Beslutningene tas lenger fra folk flest, mens vanlige innbyggere får mindre innflytelse over utviklingen i sine egne lokalsamfunn. INP mener demokratiet skal fungere motsatt. Makt skal bygges nedenfra og opp, med størst mulig innflytelse nærmest dem beslutningene berører.
Mens stortingspartiene ser ut til å være opptatt av å finne ut hvor høy temperaturen kan bli før velgerne reagerer, har INP et helt annet mål.
Vi ønsker ingen politikk som setter folk i gryta i utgangspunktet.
For politikkens oppgave er ikke å finne grensen for hva folk tåler. Politikernes oppgave er å sikre folk trygghet, forutsigbarhet og muligheten til å leve gode liv av egen inntekt. Det er på tide å skru av plata og føre en politikk som setter folket først.
Vegar K. Vaag
Styremedlem i Møre og Romsdal INP
