KRONIKK
Det går alltid en buss?
En tilbakevendt kulturarbeiders tanker om et kulturliv med unødvendig lite publikum.
Etter 18 år som utflyttet nordmøring gjorde jeg i 2025 noe så radikalt som et voksent livsvalg.
Vende nesen hjemover til fjordnorge, for å ta over familiebruket på Bergsøya i Gjemnes kommune.
Annonse
Livet som lydtekniker i Oslo var bra det, men med 30-åra kommer også trangen etter å ville ha mer boltreplass og mindre kjas og mas som kommer med å bo i by.
Det gjelder absolutt ikke for alle, men for mange frister kombinasjonen av frisk luft, roligere hverdag og en betraktelig lavere kvadratmeterpris for å bo komfortabelt.
Kristiansund på sin side hadde endret seg, siden jeg i 2007 pakket tingene mine og vendte blikket utover.
Kulturfabrikken, Normoria og Campus er fantastiske tilskudd til byen, som helt klart har gjort sitt, for at byen og Nordmøre skulle bli veldig mye bedre å bo i, bli værende i og flytte til.
Mengden gråpapir i butikkvinduene er også på vei ned.
Gågata blomstrer og folk har mer sprang i steget nå enn før.
Det er utrolig gøy å se vekst i virkeligheten og ikke bare som talepunkter i media for økonomer og politikere.
For meg som tjener til salt i grauten av å rigge opp høyttalere og mikse lyd på konserter, så kunne det ikke ha vært bedre timing at lydteknikeren i Braatthallen Live hadde fått seg ny «innejobb» på Campus Kristiansund.
Et jobbintervju, en omvisning og noen timer med hyggelig fagprat senere ruslet jeg smilende derifra med et jobbtilbud i baklomma og følte meg veldig godt tatt imot i Kristiansund.
Det ble litt ekstra sprang i steget på meg også gitt!
Så nå har jeg rundet et halvår som tilbakevendt nordmøring og innbygger i Gjemnes kommune.
30 minutter kjøretid til jobben i Kristiansund er jo ingenting!
Lidenskapen for musikk, som ble min yrkesvei, har gjort at konserter og kultur er det som bokstavelig talt får meg opp av senga om mårran.
Det er også det som gjør at jeg ofte blir igjen etter jobb eller bruker helgene mine i byen.
Det er alltid et «men»
Alikevel det er noe vi sårt mangler.
Et godt kollektivtilbud.
Ikke bare i Kristiansund, men på Nordmøre som helhet.
Fordi kultur i de fleste former foregår på kveldstid.
Når vi logger av for dagen og får av oss arbeidsklærne, så er det for mange tid for å komme seg hjem til familien.
Da står gjerne barna i fokus.
Idrett og kultur i form av treninger og øvelser, kamper og konserter.
Det samme gjelder for oss 600.000 barnløse voksne i Norge også. Muligens med litt lavere Kaptein Sabeltann-faktor.
Men «voksenkulturen» skjer også gjerne på steder som barer, puber, konsertarenaer og gallerier.
Et par vinglass eller kalde halvlitere, er for mange naturlig, når man går ut for å delta i det gode liv.
Da må man for guds skyld la bilen stå hjemme!
Men det har seg da slik, at den siste bussen ut av Kristiansund på kveldstid går klokken 21.25.
Og bor man nær E 39, så må man dra kl. 21.00 eller til Averøya kl. 20.31.
Og det er i UKEDAGENE!
På ukas store konsertdag, lørdag, er det enda verre.
Da må averøyingen sette seg på bussen kl. 16.16.
Batnfjordingen kl. 20.30.
Tingvollingen kan bare glemme å komme seg hjem i det hele tatt.
Dette er ikke bare klaging på busstilbudet på Nordmøre.
Det er total slakt!
Pubquiz, bandøving eller konsert i ukedagene, er i beste fall vanskelig uten bil.
Og det blir bare verre på helg.
Det bor ca. 25 000 mennesker i Kristiansund kommune.
Men legger man til kommunene som er inkludert i FRAM sin «Sone Kristiansund» ender folketallet på ca. 36 000.
Legger man til Sunndal og Molde som ytterpunkter, så ender vi opp med ca. 65 000 innbyggere.
Det er etter min «kulturarbeider-matte» 40.000 mennesker, som ikke får muligheten til å delta i kulturlivet i Kristiansund.
Det er rett og slett ikke tilgjengelig uten bil.
Som kristiansunder tenker du kanskje at dette ikke er ditt problem, at vi som bor «ute i gokk» ikke får bli med på godstemninga.
Så her kommer et par ting, som kanskje berører kristiansundshjertet ditt litt mer.
• Kristiansund går glipp av 40.000 potensielle publikummere på konserter, forestillinger og gjester på restauranter og barer.
Det er et skrekkelig høyt tall av kunder som kunne lagt igjen pengene sine i byen og som ville gitt grunnlag til et kulturliv som Kristiansund bare kan drømme om.
• En annen ringvirkning er at det gjør regionen vår mindre attraktiv for tilflyttere fra mer urbane strøk, som er vant til et helt annet minimum av offentlig transport.
Enten det er et idyllisk småbruk på Bergsøya, i Tingvoll eller på Averøya.
Eller de som vil bo i by, men ser at andre byer med lignende jobbtilbud har et kulturliv som leverer mye mer enn Kristiansund sitt.
Kulturlivet i Kristiansund er absolutt ikke dårlig, men publikumsgrunnlaget begrenser hva vi kan booke inn og sette opp av artister, band og forestillinger.
Da lider ikke bare Kristiansund, men hele Nordmøre.
Det kunne ha vært så mye mer, for flere, med noen så enkle midler som et busstilbud på kveldstid.
Vi er like forskjellige som vi er mange, og vi må absolutt ikke drikke alkohol for å være sosiale eller delta i kulturlivet. For all del!
Men det er utvilsomt noe, som for mange er synonymt med hygge, moro og felleskap.
Kulturbyen Kristiansund har mange kulturarenaer. Normoria, Kulturfabrikken, Festiviteten og Braatthallen. I tillegg til et utvalg av barer og restauranter.
Og flere skal det bli, nå som Tahitibrygga gjenoppstår.
«Folk trenger hus og hus trenger folk», heter ordtaket.
Og gudene skal vite at vi har nok hus nå! Det er nesten som en skulle tro at en boost i tilgjengelig publikum i Kristiansund hadde vært nærmest et behov. Om ikke, i hvertfall en kjempefordel!
Man må ikke være sunnmøring for å skjønne at man kan tjene penger på 160% flere innbyggere i markedet hvor man driver butikk.
For i Ålesund har de jo akkurat dette.
Et kjapt søk på fram.no viser at det i Ålesund går busser i alle retninger ut av byen i 11-12-tida om kvelden. Til og med på lørdag!
Vi bor i en utrolig vakker landsdel som mange «gjerne skulle bodd i», men det når ikke helt opp i konkurransen med andre steder å slå seg ned på i Norge.
Og en åpenbar del av løsningen på dette problemet, er en politisk satsning på kollektivtrafikken i fylket vårt.
Amund Tømmerbakke
Lydtekniker, produsent og ildsjel
