LESERBREV
Ambulansetjenesten må ikke bli en salderingspost
Konseptrapporten for sykehuset Nordmøre og Romsdal - SNR slo fast at når sykehusene i Molde og Kristiansund ble samlet på Hjelset, måtte de prehospitale tjenestene videreutvikles for å sikre forsvarlig akuttberedskap og ivareta innbyggerne som fikk lengst reisevei til sykehus. Det står eksplisitt i rapporten. Når Helse Møre og Romsdal nå utreder kutt i ambulansetjenesten, må de også svare på om de samtidig svekker en av hovedforutsetningene for hele sykehusmodellen.
For det første: Hvis HMR nå utreder kutt tilsvarende to døgnambulanser, skjer det i en del av tjenesten som konseptet egentlig forutsatte skulle styrkes eller videreutvikles, ikke svekkes. Det er en åpenbar brist mellom opprinnelig premiss og dagens økonomiske grep.
For det andre: HMR har allerede dokumentert at nytt sykehus gir endrede pasientstrømmer og mer press på akutt-logistikken. Da må det bli ekstra krevende å argumentere for reduksjoner uten å samtidig dokumentere svært godt hvordan beredskap, responstid og reservekapasitet fortsatt skal være forsvarlig.
Annonse
For det tredje: Hvordan er egentlig tankene bak styring og prioritering? Når en sentral forutsetning for sykehusstrukturen var å sikre innbyggerne med lengst reisevei gjennom bedre akuttberedskap, er det rimelig å spørre om HMR nå er i ferd med å undergrave sitt eget beslutningsgrunnlag.
Det er vel kjent at Helse Møre og Romsdal står i en svært krevende økonomisk situasjon. Styret har selv lagt til grunn et omstillingsbehov i 2026 på om lag 410 millioner kroner, og beskriver dette som det mest krevende omstillingskravet i foretakets historie.
Men nettopp derfor blir det avgjørende hvor man kutter.
Det er dypt urovekkende dersom ambulansetjenesten nå skal brukes som salderingspost. For akuttberedskapen er ikke en tilleggstjeneste i helsevesenet. Den er selve livlinen når avstandene er lange, været er krevende og minuttene teller.
Dette er ekstra alvorlig i Nordmøre og Romsdal, fordi hele sykehusmodellen for SNR bygde på en klar forutsetning: Når sykehuset ble samlet på Hjelset, skulle de prehospitale tjenestene videreutvikles. Det var en del av selve grunnlaget for løsningen - sammen med akuttsykehus på Hjelset og DMS i Kristiansund. Det var slik befolkningen med lengst vei til sykehus skulle sikres forsvarlig beredskap.
Da er det et grunnleggende spørsmål vi må stille: Hvordan kan Helse Møre og Romsdal nå vurdere kutt i akkurat den delen av tjenesten som skulle kompensere for lengre reisevei og større avstand til akutt hjelp?
Dette handler ikke bare om budsjett. Det handler om tillit. For når befolkningen først har fått større avstand til sykehus, med løfte om at beredskapen skulle være sterk og trygg, da kan ikke svaret noen år senere være å utrede kutt i ambulansetjenesten.
Det handler om hvordan hverdagen faktisk ser ut i kommunene. I distriktene er forskjellen mellom én og to ambulanser trygget eller utrygghet. Når én ambulanse er opptatt, må det fortsatt finnes nødvendig kapasitet til å håndtere neste akutte hendelse.
Helse Møre og Romsdal har også selv pekt på at den delen av Helse Møre og Romsdal som har ansvar for ambulansetjenesten og den akuttmedisinske beredskapen som blir berørt av etableringen av SNR, fordi pasientstrømmer og transportbehov endres. Nettopp derfor blir det enda vanskeligere å forstå at løsningen skal være å hente innsparinger fra denne delen av tjenesten.
Det er legitimt å kreve økonomisk ansvarlighet i sykehusdriften. Men det er ikke legitimt å svekke beredskapen for folk som allerede har fått lengre vei til sykehus. Da undergraver man en av hovedforutsetningene for hele sykehusomleggingen.
Derfor må budskapet være klart: Skal Helse Møre og Romsdal omstille, kan det ikke skje ved å kutte i ambulansetjenesten. Ikke i et fylke som vårt og ikke i en situasjon der nettopp denne beredskapen skulle være garantien for trygghet.
Å kutte i ambulansetjenesten nå vil ikke bare være et uansvarlig feilgrep. Det vil være et grovt løftebrudd.
Berit Tønnesen
Gruppeleder Kristiansund Arbeiderparti
