Nå må politikerne gjøre alvor når det gjelder beredskap

For tiden skriver jeg en bok om byggmestrene i Kristiansund som dannet en egen forening for 110 år siden. Når jeg går gjennom kildemateralet, finner jeg også saker om hvordan politikerne i Kristiansund forberedte seg før siste krig. Man diskuterte en rekke saker i 1939 (syv måneder før krigsutbuddet) om hvordan man skulle sikre seg. Flere planer ble lagt frem, men det ble med planene.

Da krigen kom var byen total forsvarsløs – og når de tyske flyene kom med sine bombelaster inn over byen den 28. april var befolkningen hjelpesløs. I fire samfulle dager ble det sluppet bomber ned over byen. Brannbombene spesielt gjorde enorm skade. Byens sentrumsområder brant ned.

Fra fredsoptimisme til forfall

Etter krigen ble det bygget mange tilfluktsrom. Men så vedtok de sentrale politikerne at det var fred på jord. Byggingen av tilfluktsrom stanset. Og de tilfluktsrommene som var der ble glemt. Nå ligger mange av tilfluktsrommene fortsatt hvor de var – totalt herpet og ødelagt. Men hvor er viljen og evnen til å sette dem i stand?

For min del var jeg ofte på øvelser hos Sivilforsvaret i en bunker oppe i Brinchmannsveien på Kirkelandet på 1970-tallet. Dette var et flott anlegg som var godt utstyrt med dens tids kommunikasjonssystemer. Det var også øvelser om hvordan man kunne bidra til å hjelpe befolkningen i en krisesituasjon. Jeg vet ikke tilstanden på denne bunkersen i dag - og jeg vet heller ikke om det er noen beredskap på dette området.

Etterlyser eierskap og handling

Kanskje har kommunen planer allerede. Men etter mitt syn må kommunen igjen overta eierskapet til de bunkersene som er i byen. Og de må selvsagt rustes opp. 

Jeg hadde selvsagt ønsket at man også kunne bygge et stort parkeringsanlegg i fjellet under sentrum av Kirkelandet. Det ville ha løst parkeringsproblemene i byen. Men det ville også kunne redde mange mennesker dersom det igjen skulle komme en alvorlig situasjon.

Kristiansund er like forsvarsløs som før. Mer enn noen andre vet vi hva som kan skje. Nå bør politikerne i byen komme på banen. Nå er det ikke bare å lage planer, men man må sette planene ut i livet. Prat duger ikke lenger

Oljepenger til lokal trygghet

Og utgiftene skal selvsagt dekkes av den rike staten. Jeg var selv aktivt med den gangen Oljefondet ble dannet. Tanken til mange av oss var at dette fondet også kunne brukes til innenlandske investeringer. Men det synes å være glemt av dagens økonomer og andre som styrer det hele. Nå brukes det meste til å handle aksjer i amerikanske selskaper. Bruker man pengene i Norge så vil inflasjonen gå til himmels heter det. Nå har vi en byggenæring som står til knærne i problemer. De kan på dagen ta på seg oppgaver med å sikre tilfluktsrommene igjen – og de kan bygge nye. Det må være bedre enn at selskapene går konkurs og at fagfolkene må gå til NAV for å overleve.

Tekst: Per Helge Pedersen

Tusenvis av byråkrater stanser utviklingen

Selvsagt må vi få et åpent lobbyregister

Sjøfolk og fiskere har vært viktig for Kristiansund og Nordmøre