Kan hermetikk­industrien igjen bli en næring på Nordmøre?

Det var franskmannen Nicolas Appert som fant opp hermetikken i 1809. Han skjønte nok ikke hvilken epokegjørende oppfinnelse han hadde gjort. Men andre vitenskapsmenn som Louis Pasteur fant ut at det hadde noen med mikro-organismer å gjøre. Appert hadde fått i oppdrag av den franske hær å finne ut hvordan man kunne gjøre mat holdbar over lang tid. Før var den eneste måten å salte, tørke eller røke mat. 

Stavanger ble en hovedstad for hermetikkindustrien i Norge, men det var også mange fabrikker i Bergen og omeng. I fjordene på Vestlandet var det mye brisling. Den ble hermetisert og solgt som sardiner verden over. Det ble utviklet noen fantastiske etiketter som prydet hermetikkboksene. De ble kalt Iddiser. Dette er blitt noe man samlet på - og prisene på noen av disse Iddisene er skyhøye. I Kristiansund har vi også boksene som ble brukt til å pakke klippfisk i. De er også blitt en populær salgsvare.

På Nordmøre ble mange fiskeslag og krabbe hermetisert og solgt i store mengder. Men da folk flest fikk frysere i huset forsvant etterspørselen. Hermetikkproduksjonen var svært arbeidskrevende. Og sakte, men sikkert ble det meste av denne industrien utfaset. Hundrevis av arbeidsplasser forsvant. Både på Innlandet og på Gomalandet i Kristiansund står fortsatt byggene hvor det var hermetikkfabrikker. Slike fabrikker finner vi også rundt om i distriktet. 

Men hva om denne industrien kan få en renessanse? I dag må vi igjen tenke beredskap. Vi kan komme i en situasjon hvor strømmen forsvinner i dagevis. Da sliter vi med alt som ligger av matvarer i fryserne våre. Og selvsagt kan hermetikken igjen bli en viktig matkilde for forsvaret og for vanlige folk. Hermetikk holder seg.

I en tid hvor vi har mange historieløse beslutningstakere, kan det være en ide å se tilbake på industrier som produserte holdbare varer.

Tekst: Per Helge Pedersen