Hva betyr det å bry seg om vanlige folk?

I sitt innlegg gjør Sebastian Næss Heggelund en grov forenkling av økonomisk handlingsrom i en situasjon som i stor grad handler om internasjonal uro, energimarkeder og usikkerhet langt utenfor Kristiansunds og landets grenser. Ja, Norge bidrar til energisikkerhet, men skal man være presis, er det først og fremst gassleveranser til Europa vi er viktige for. Å påstå at vi styrer verdensmarkedet på samme måte, er å trekke det litt langt. På olje er verdensmarkedet mye bredere og mer sammensatt. Derfor bør man ikke gi folk inntrykk av at mer norsk oljeproduksjon automatisk vil gi lavere bensinpris på Kongens plass.

At folk reagerer når bensin- og dieselprisene stiger kraftig er svært forståelig. Men problemet løses ikke med enkle slagord og løsninger slik Heggelund gjør i sitt innlegg. Finansminister Jens Stoltenberg har heller ikke avvist tiltak, men han har vært tydelig på at regjeringen må vurdere situasjonen grundig og holde orden i økonomien. Det er en mer ansvarlig linje enn å love enkle løsninger før man vet hvor varig denne situasjonen blir.

Frp får det til å høres enkelt ut: Bare bruk mer penger av oljefondet, så ordner det seg. Men sånn fungerer det ikke. Bruker staten for mye penger på en gang, kan prisene stige mer og renta kan gå opp. Da kan det bli dyrere både i matbutikken og i banken. Ja, staten kan få ekstra inntekter når oljeprisen stiger. Men det er ikke det samme som at vi trygt kan bruke mer penger med en gang. Det er som å få en bonus på jobben: Du øker ikke dine faste utgifter på det grunnlaget. Sverige har kuttet drivstoffavgiftene, men det er ikke et akutt tiltak som er innført som følge av den nåværende konflikten i Midtøsten slik man kan få inntrykk av i media. Dette er en politisk linje svenskene vedtok lenge før denne opptrappingen. Norge har valgt andre tiltak for å lette folks privatøkonomi.

Det er fullt mulig å føre en politikk som hjelper folk med stram økonomi uten å fyre opp prisveksten unødvendig. Målrettede tiltak er bedre enn brede avgiftskutt og generell pengebruk. I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen blant annet videreført lav maksimalpris i barnehagen, med 1.200 kroner per måned, og gratis 12 timer SFO for 1.–3. trinn. Regjeringen har også innført Norgespris på strøm, slik at folk kan få en mer forutsigbar strømregning i en tid med store prissvingninger. Slike tiltak treffer folk direkte og utgjør betydelige lettelser for folk. Det er også mer ansvarlig enn å late som om oljefondet kan brukes hver gang verden blir mer urolig uten at det får negative konsekvenser for den enkelte av oss.

Heggelund skriver videre at «vanlige folk sitter igjen med mindre og mindre på bankkontoen». Prisene på stort sett alt har økt og det merker vi godt. At enkelte opplever at økonomien er blitt trangere, særlig de med høye lån eller har små marginer i sin privatøkonomi er sant. Men som generell faktabeskrivelse er ikke dette riktig. Lønninger og pensjoner har økt mer enn prisene og nordmenn sparer mer enn noensinne- dette indikerer det motsatte enn det Heggelund hevder.

Frp er flinke til å kaste seg på enkeltsaker som engasjerer og frustrerer folk i hverdagen. Det kan gi inntrykk av at de alltid står på vanlige folks side. Men når de store pengene i samfunnet skal fordeles, så viser partiets linje det motsatte. Det er ikke den vanlige mannen og kvinnen i gata som kommer best ut av Frps politikk. Det er de som har mest fra før som får den største gevinsten.

Arbeiderpartiet bygger politikk på fellesskap, ansvar og rettferdig fordeling - ikke på enkle løfter som høres gode ut der og da. Når prisene stiger, regningene kommer tett, og mange bare ønsker seg litt mer trygghet og litt mindre uro er det viktigste for regjeringen å lose oss trygt gjennom et urolig farvann og sette inn tiltak der det er nødvendig og som også kan stå seg over tid.

Berit Tønnesen
Gruppeleder AP Kristiansund