Grådighet kan koste dyrt

Nå ser vi en gammel solid entreprenørbedrift - Bertelsen & Garpestad - i Egersund gå konkurs. Og når en hovedentreprenør må pakke sammen, rammer det veldig mange andre bedrifter i verdikjeden – og det rammer selvsagt mange arbeidsfolk. Ja, veldig mange aktører også utenom byggenæringen rammes ved en så stor konkurs. I tillegg stopper prosjektene opp. Og i dette tilfelle er det prosjekter landet over. Det er også prosjekter på Nordmøre.

Driftsselskapet Bertelsen & Garpestad AS alene har en gjeld på rundt 1,489 milliarder kroner. Morselskapet B & g Anlegg Holding AS bidrar med ytterligere 385 millioner i gjeld. Det betyr en samlet gjeld på nær 1,9 milliarder kroner! 453 ansatte rammes direkte. Men nå kommer konkursvarsler også fra underentreprenører og andre som har vært engasjert av selskapet.

Vi har sett dette før

Konkursen i Egersund føyer seg inn i rekken over gamle solide firma som plutselig blir giganter. Det skjer ofte når nye ambisiøse eiere slipper til ved arveoppgjør. Mange av de nye lederne har gjerne en god økonomisk utdannelse. Men de oppfører seg slik som mange gjorde i jappetiden på 1980-tallet. De får dyre vaner med et høyt personlig forbruk. De bygger de største og flotteste hus og hytter og de kjøper de dyreste bilene. Ja, noen kjøper til og med fly. Og de tar ut enorme utbytter fra bedriften – og det kan skje like før en konkurs. De kan umulig ha oversikt over tingenes tilstand.

Også slike eksempler har vi fra Kristiansund og Nordmøre.

Farlig å ta for stor risiko

Dersom man tar for stor risiko, må man vite at det kan få konsekvenser. Dersom man gaper over for mye er det lett å miste oversikten. Det som ofte skjer er at man har prosjektledere som mister kontrollen. Men som oftest har man gitt for lav pris på det prosjektet man skal bygge. Alt kan tilsynelatende se greit ut, men begynner det først å gå galt i et prosjekt – og mister man kontrollen går det uendelig fort utenfor bakken.

Jeg har sett eksempler i bedrifter som har hatt helt like boligprosjekter rundt om. En prosjektleder kan ha milliongevinst, mens en annen kan gå på milliontap på det som skulle være et likt utgangspunkt. God ledelse på alle plan er alfa og omega i et hvert firma. Og hovedansvaret har selvsagt den som er øverste leder i slike selskap.

Veldig mange blir rammet

Når det først går galt i en bedrift er faren overhengende for at man også drar med seg mange andre bedrifter i dragsuget. Dessverre er det mange underentreprenører som lar seg presse alt for lenge. Setter man ikke foten ned i tide når man ser at oppgjør ikke kommer, så blinker de blå lysene. Ofte er underentreprenørene skviset til beinet i utgangspunktet. Og når det ikke kommer oppgjør i tide går det galt også for disse bedriftene. Dette gjelder selvsagt for alle leverandører. 

Jeg skriver nå en bok om foreningen til byggmestrene i Kristiansund som er 110 år. Der har vi også en rekke eksempler på hvor mange som kan komme i dragsuget etter en konkurs. Rundt 1990 var det i denne byen som ellers i landet et skred av konkurser i byggenæringen. I tillegg til entreprenører og byggmestre forsvant mange underentreprenører og leverandører av byggevarer. Totalt mistet Norge mer enn 100 000 arbeidere i bygg og anlegg jobben den gangen. 

Nå rammes den samme næringen av høy rente og av at myndighetene ikke prioriterer prosjekter som kan gi byggenæringen jobber. Det synes som om politikerne synes det er bedre at arbeidere fra bygg og anlegg havner hos NAV enn at de jobber på prosjekter landet virkelig trenger.

Hva med kontrollen i Statens vegvesen?

Når det gjelder anleggsnæringen, har vi gjerne store offentlige byggherrer. Også de går jo på store tap når en konkurs kommer. Vegvesenet sier at man kunne ha reagert tidligere i saken med Bertelsen & Garpestad, men i og med at regnskap var forsinket gikk det før lang tid før bremsene ble satt på.

En annen sak er at offentlige byggherrer hele tiden prioriterer laveste anbud. Problemet er at det slett ikke trenger å være det beste anbudet. Hadde vi samlet alle disse feilslåtte sakene sammen ville det ha blitt en tykk bok. Det synes ikke som om offentlige byggherrer har evnen av å lære av egne feil.

Tekst: Per Helge Pedersen