LESERBREV
Hvor blir alle fredsmilliardene av?
Noen i Norges politiske elite synes å ha fått det for seg at lille Norge skal løse alle verdens konflikter. I årevis har vi pøst ut milliarder av kroner til konfliktløsning over hele verden. Men har Norge og verden fått de resultatene man har sett for seg i dette fredsarbeidet?
I skiftende regjeringer har man hatt et slags mantra – lille Norge skal skape fred i verden.
Takket være at vi hadde fremsynte mennesker i politisk ledelse da vi fant oljen, ble inntektene sikret for fellesskapet. I motsetning til de aller fleste andre oljeproduserende land i verden, sørget disse ansvarlige menneskene for at det meste av overskuddet kom inn i den norske statskassen. Oljerikdommen var folkets eiendom. I dag har vi et enormt Oljefond som også skal komme fremtidige generasjoner til gode. I de fleste andre oljelandene havnet pengene hos en liten elite. Ofte havnet pengene hos familier og andre personer som satt med og som fortsatt sitter med makt og myndighet i slike land.
Annonse
Men de enorme inntektene som er tilført den norske statskassen gjennom den siste mannsalderen, har gjort det lett for politikerne å bruke penger på all verdens formål. Statsministre og statsråder har reist rundt med gullkantede sjekker og lovnader om enorme pengegaver om det være seg til klima eller fred. Dersom noen spurte om det var fare for at pengene våre havnet i feil lommer, ble spørsmålet avfeid som horrible og lite relevante. Både politikere og byråkrater i de aktuelle departementene synes slike spørsmål var og er utidige.
Men etter den siste tids hendelser etter avsløringene fra Epstein-saken, må det være lov å stille spørsmål knyttet til habilitet, fare for korrupsjon og kontroll med pengestrømmer.
Veldige mange politikere fra mer populistiske partier har lenge tatt opp disse sakene. Men nå synes det også å være stadig flere som stemmer på de såkalte styringspartiene som stiller spørsmål.
Jeg tror at det må bli en åpen diskusjon både i Arbeiderpartiet og Høyre spesielt om disse sakene. Jeg tror at ledelsen i disse partiene snart må erkjenne at det kan og må stilles spørsmål.
Jeg tror at grunnfjellet i partiene snart må begynne å reagere. Jeg har ingen tro på at dagens ledende politikere selv har evnen til å endre politikk. Noen av dem ser nok på seg selv som verdens redningsmenn. Kanskje flere også ser at store gaver kan gi dem nye muligheter i verdens store organisasjoner. Vi har dessverre noen eksempler på at det ikke har gått så bra.
Tekst: Per Helge Pedersen
