Hvem er vi Nordmøringer?

Nordmæra fylkj var et område mellom ufarbare Hustadvika og Follhavet i Harald Hårfagres tid, og omfattet alle øyer og fastlandet langs fjordene. Lenge før Gulatings- og Frostatingslovene ble satt av Håkon den gode, var lovene satt av ting på tre nivå: bygdeting, fylkesting og regionting. Senere kom skipreidetingene innenfor fylkesområdene over hele riket.

Gjennom hundreårene har Nordmøres grenser blitt endret og delt mellom Trøndelag og Romsdal. I dag er det kun 8 kommuner igjen på Nordmøre. Denne prosessen har fortsatt og fortsetter nå som følge av økonomisk sulteforing av kommunene. Større kommuner er et mål på overordnet politisk nivå, og når noen vokser, må andre minke eller forsvinne.

Nordmøre rives i filler!

Hvordan kan vi hindre det?, skrev Per Helge Pedersen nylig i NP:

Under siste kommunereform 2015–2018 kjempet vi i Gjemnes = Nordmøre for at Gjemnes ikke skulle deles fra Nordmøre for å bli en del av Romsdalskommunen Molde. (Fra vårt opprop: «Dersom Stortinget beslutter å endre dagens kommunestruktur, må dette gjennomføres slik at nåværende Gjemnes kommune fortsatt blir en del av Nordmøre.»)

I 2019 besluttet vi i Gjemnes Ytre å fortsette kampen for at Gjemnes fortsatt skal være nordmørskommune (vår tilhørighet er nivået av forbindelse vi føler med venner, familie, kolleger og samfunnet for øvrig. Studier på dette indikerer at jo større graden av sammenheng er, desto større følelse av personlig velvære).

Nylig var kommunalminister Bjørnar Skjæran i Molde, og overskriften i RB etter besøket ble: PRESSER STØRRE KOMMUNER SEG FRAM? Ministeren vil ikke tvinge kommunene til sammenslåing, men overlater til kommunene selv å finne løsninger. Det blir ikke særlig mer penger til drift, men mindre av pengene blir målrettet til bestemte formål. Kommunekommisjonen foreslår å ta penger fra barn og unge for å finansiere eldrebølgen som nå har nådd land og blitt til aldersglidningen.

Robek 

Stadig flere kommuner havner på Robek-lista etter å ha mistet kontrollen over egen økonomi, og Statsforvalteren har tatt overordnet styring. De politiske og administrative organene i kommunene som ikke har greid å holde styr på økonomien, skal nå få større frihet til å administrere mer med mindre penger, og dermed se kommunesammenslåing som beste mulighet. «Den største jobben min er å gi kommunene større frihet til å ta avgjørelser selv», sa ministeren! Han unnlot ikke å peke på at staten fortsatt har virkemidlene tilgjengelig for kommuner som vil slå seg sammen.

La oss sammen gjøre det vi kan 

Alene oppnår vi lite, men sammen kan vi nå vårt felles mål: «Å hindre at Nordmøre rives i filler», og å bevare vår tilhørighet og identitet som nordmøringer. Kan rest-Nordmøre samles i én stor regionkommune, eller en bykommune og en til to landkommuner? Ja, alt er mulig om vi tar styringen selv og ikke lar stat, fylke eller Molde bestemme for oss.

Klarer vi å tenke «utenfor boksen», og tenke nytt og utradisjonelt på en måte som får nordmøringen til å slutte opp om nye løsninger som kan gi oss nytt samhold og stolthet? Da må vi først finne meningsfeller og utarbeide en strategi. Det er ikke nok å rope på politikerne, de må inviteres til å delta tverrpolitisk. Kanskje er beste måte å starte på slik som Knut Bårdset i sin tid gjorde for å lande gassanlegget på Tjeldbergodden: noen samtaler med naboene og en viljeserklæring signert på en kaféserviett. Deretter forhandlet de løsningene uten altfor mange vanskeligheter, i tillit til hverandre og tro på gjensidig redelighet og felles beste.

Dugnad for Nordmøre 

NP vil være et passende talerør for saken og som redaktørstyrt medium bidra til en positiv og god debatt. Gjennomslag i saken får vi når alle nordmøringer leser denne avisen og kan slutte seg til og støtte saken. Avisen kan bidra til dette ved å åpne for registrering av følgere og «likes». Kommentarfelt drar lett i negativ retning og gir lite drahjelp for saken. La oss starte en nordmørsk folkebevegelse som vil sikre fortsatt samhold og felles identitet i vår mangfoldige og flotte natur, som for tusenvis av år siden ga livsgrunnlag til det folket som bosatte seg her.

Jeg oppfordrer derfor til at flere blir med på en varig dugnad for Nordmøre, og foreslår at de som er interessert i å delta, tilkjennegir dette i leserinnlegg eller tar kontakt med redaksjonen.

Tekst: Per Gimnes