LESERBREV

Per Helge Pedersen reflekterer.

Hvordan hindre at Nordmøre rives i filler

I tidligere tider var Kristiansund det naturlige sentrum for Nordmøre og omliggende distrikter. Det var den gangen det meste av transporten gikk på sjøen. Hver dag gikk Mørebåtene ut fra byen til øyer og fjordstrøk. Men hva har skjedd med Nordmøre?

Sakte, men sikkert har randsonene forsvunnet. Dette skyldes i første rekke at transporten gikk fra sjø til land. Men jeg mener også at det er en annen vesentlig årsak. Byen Kristiansund har ikke evnet å ta vare på sitt omland. Det at byen lå som en ruin etter krigen er nok en medvirkende årsak til at byen mistet hegemoniet. Man hadde mer enn nok med de nære ting.

Man kan ikke sitte stille i båten

Mens både Ålesund og Molde har vært aktiv i en periode med kommunesammenslutninger, har politikerne i Kristiansund sittet stille i båten. Nå er riktignok Frei kommune blitt en del av Kristiansund kommune – det skulle bare mangle. Men hvorfor skal det stoppe der? Man taper om man sitter stille i båten.

Til tross for at vi har fått fastlandsprosjekter som Krifast og Atlanterhavsveien, har ikke byen kjent sin besøkelsestid. Nå ser vi en trist utvikling. Gjemnes og Eide orienterer seg mot Molde. Tidlig gikk Rindal til Trøndelag. Nå har Halsa blitt en del av Heim som også er en trønderkommune. Og hva skjer? Ambulanse- og legevaktsamarbeidet med Smøla og Aure velges bort. Kommuner som Surnadal og Sunndal har heller ikke rettet øynene sine mot Kristiansund de siste årene. Hvorfor ikke kan man spørre?

Det skjer mye positivt i byen, men....

Heldigvis har det skjedd mye positivt i Kristiansund de siste årene. Det at vi har fått et bedre utdannelsestilbud også utover videregående skole har selvsagt betydd mye. Dette er selvsagt tilbud byen burde ha fått for mer enn 40 år siden. 

På kultursiden har det heldigvis skjedd mye. Operabyen Kristiansund har befestet sin stilling. Ja, kulturlivet står sterkt på mange områder. Ellers er det få byer på Kristiansunds størrelse som har satset mer på idrettsanlegg. Bare det at Kristiansund har en av de fire innendørs banene for lengdeløpsskøyter er bra. Det at vi har fått et fotball-lag som KBK er selvsagt positivt for hele Nordmøre. 

Vi har hatt ildsjeler som har stått på, men hvorfor er det så få som har brydd seg om å holde Nordmøre samlet?

I mange år har det vært strid mellom Kristiansund og Molde. Sykehuskampen tapte Kristiansund. Det er mange årsaker til det, men Molde hadde flere medspillere på laget enn det Kristiansund hadde i de avgjørende øyeblikkene. Spørsmålet er om man kan lære noe av denne prosessen. 

Enorme utfordringer i Kommune-Norge

Kommune-Norge står overfor enorme utfordringer i årene som kommer. Jeg tror at det kan bli store endringer i kommunekartet. Dette vil også endre kommunegrensene på Nordmøre. Men hva gjør Kristiansund for å komme på offensiven i denne saken? Skal Nordmørsbyen vinne fram er det viktig at man støtter dem som har vyer og fremtidstro. Det er kommet inn mye friskt blod i næringslivet i byen. Men det trenges også friskt blod blant dem som styrer utviklingen i Kristiansund kommune. Nordmøre har veldig mange muligheter. Nordmøringen er et staut folkeferd. Nå gjelder det å finne frem til et samarbeid som styrker regionen i fremtiden. Vi må følge opp alt det positive som har skjedd i næringslivet. Olje og gass er viktig, men det er også fiske og havbruk. Men vi må også se på nye næringer. Datarevolusjonen er så vidt startet. For dem som jobber i denne verden finnes ingen kommunegrenser - knapt landegrenser.

Tekst: Per Helge Pedersen

Powered by Labrador CMS