Grasrota protesterer mot metanhemmere

Over 36 000 mennesker har samlet seg i Facebook-gruppen "Vi vil ha ren melk og rent kjøtt – Nei til metanhemmere i dyrefor". Dette skjer som en reaksjon på at Landbrukets klimaplan vil innføre metanhemmere i alt fôr til drøvtyggere fra 2027. Det er et tydelig signal om at folk ikke ønsker at norsk matproduksjon skal bli et laboratorium for eksperimentelle løsninger som truer både dyrevelferd og tilliten til maten vi spiser.

Hva er Bovaer – og hva gjør det med kua?

Bruken av metanhemmere i dyrefôr presenteres som et viktig klimatiltak. Det mest omdiskuterte produktet er Bovaer, et syntetisk tilsetningsstoff utviklet av DSM-Firmenich. Det aktive stoffet i Bovaer, 3-nitrooxypropanol (3-NOP), hemmer et enzym i vomma hos drøvtyggere som er nødvendig for produksjon av metan som biprodukt. Metanproduksjon er en naturlig del av vommens fermenteringsprosess. Når vi hemmer enzymet, endres balansen i mikroorganismene som bryter ned fôret. Dette kan påvirke både fordøyelsen og dyrets trivsel negativt.

Stoffet brytes ned til blant annet ammoniakk og propionsyre i vomma. Det er også rapportert at konsentrert Bovaer kan gi hud- og luftveisirritasjoner ved håndtering. Dette understreker at det er behov for forsiktighet og åpenhet.

Beitebruk under press

Et viktig og ofte oversett poeng er at Bovaer må tilsettes i fôret under kontrollerte forhold. Det betyr at kyr som beiter ute i naturen, slik mange norske bønder og forbrukere både ønsker og forventer – ikke kan få metanhemmere. For at tilsetningen skal virke, må dyrene være innendørs og få fôr som er nøye dosert. Dette kan i praksis skyve norsk landbruk mot mer industriell drift og mindre beitebruk – stikk i strid med både dyrevelferd og forbrukernes ønsker. Er det virkelig dit vi vil med norsk landbruk?

Kan klimatiltaket slå tilbake?

Forskningen er ikke entydig, men enkelte studier antyder at metanhemmere kan påvirke appetitt og melkeproduksjon. Det reiser spørsmål om konsekvensene for bondens økonomi, dyrenes trivsel, og ikke minst om klimatiltaket faktisk virker. Hvis hver ku gir mindre melk, må bonden ha flere dyr for å opprettholde produksjonen. Da øker det totale fôrforbruket, og reduksjonen av metanutslipp kan i praksis bli langt lavere enn beregnet og i verste fall ende med null eller negativ effekt. Hvor bærekraftig er et tiltak som kan slå tilbake og gi motsatt effekt? Bovaer har nemlig også et eget klimaavtrykk.

Vet forbrukerne hva som skjer med maten?

I norsk landbruk er det nå altså et mål at alle drøvtyggere skal få metanhemmere i fôret fra 2027, som en del av Landbrukets klimaplan. Dette skjer samtidig som mange forbrukere uttrykker skepsis og velger produkter som økologiske meieriprodukter, som ikke bruker Bovaer.

Men er forbrukerne egentlig tilstrekkelig informert? De fleste vet ikke at Bovaer må tilsettes i fôret under kontrollerte forhold, og at dette kan endre dyrets fordøyelsesprosesser og i teorien påvirke melk og kjøtt. I økologisk landbruk er Bovaer forbudt, og man ser i stedet på mer naturlige alternativer som rødalger og plantebaserte tilsetninger som Agolin. Men hvor naturlige er disse alternativene, egentlig, for kua?

Langtidseffektene – et stort minefelt

Det er også verdt å stille spørsmål ved hvor grundig dette er utredet. Uavhengig av hva produsenten hevder, så endrer Bovaer vommiljøet og dyrets fordøyelsesprosesser. Det kan påvirke sammensetningen av melk og kjøtt – og dermed kvaliteten på maten vi spiser. Vi mangler uavhengig, langsiktig forskning på hvordan slike endringer kan slå ut for forbrukernes helse og tillit til norsk mat. Skal vi virkelig rulle ut et tiltak i hele landbruket vårt uten å ha full oversikt over konsekvensene for dyrevelferd, matens kvalitet, folkehelsen og forbrukernes tillit?

Vi vet fortsatt lite om hvordan endringer i vommiljøet påvirker næringsinnholdet i melk og kjøtt over tid – og om det kan ha konsekvenser for folkehelsen. Selv om produsenten hevder at stoffet ikke etterlater sporbare rester, er det ingen garanti for at vi har oppdaget alle mulige metabolitter eller sekundære forbindelser. Når vi endrer dyrets indre biologi, må vi vite hva det betyr for både dyret og mennesket som spiser det.

Er klimajaget egentlig nødvendig? Norge har enorme skogressurser som binder store mengder CO₂ hvert år. Faktisk binder norske skoger CO₂ tilsvarende omtrent en tredjedel av Norges samlede utslipp, ifølge Landbruksdirektoratet. Hvorfor skal vi da gamble med matsikkerheten for symbolske klimatiltak? Vi har allerede naturens egen løsning. Hvorfor skal vi da innføre syntetiske tilsetningsstoffer i husdyrholdet – med ukjente konsekvenser for dyrevelferd, matens kvalitet og folkehelsen? Klimatiltak må være kunnskapsbaserte og helhetlige, ikke symbolske eksperimenter som svekker tilliten til norsk matproduksjon.

INP står for et ærlig landbruk

Industri- og Næringspartiet (INP) i Møre og Romsdal har vært tydelige på dette under valgkampen: Vi sier nei til metanhemmere i dyrefôr. Vi sier ja til et landbruk som bygger på respekt for naturen, dyrene og forbrukerne. Klimakutt må ikke gå på bekostning av matens renhet og bondens integritet.

Vi oppfordrer alle som er opptatt av trygg og naturlig mat til å si klart nei til metanhemmere, og ja til et landbruk i balanse med naturen. Når titusenvis av mennesker sier ifra, må det få politiske konsekvenser. INP vil fortsette å kjempe for et landbruk der kvalitet, trygghet og ærlighet står i sentrum. Og der maten vi spiser er like ren som verdiene vi bygger samfunnet vårt på.

La kua få være i fred!

Av Vegar Vaag, fylkesleder Møre og Romsdal INP