Byggenæringen kveles av kostnader

Hver for seg kan hvert tiltak forsvares, men når man samler alt i en sekk blir den ikke til å bære verken for næringen eller for kundene. Teknisk forskrift er i ferd med å lamme byggingen i Norge.

Nå er boligbyggingen i landet omtrent stanset helt opp. Det fører til at husleieprisene går til himmels. Og huseierne får sjokkregninger fra kommunen. Kommunale avgifter har steget enormt de siste årene. Kommunene er pålagt å bygge renseanlegg for kloakk og mye annet. Og slike utgifter fakturerer kommunen direkte til brukerne. Det er jo forurenserne som må betale må vite. Og da økes husleien ytterligere for dem som ikke har midler nok til å kjøpe en leilighet, men som MÅ leie.

De smarte politikerne på Stortinget har også funnet ut at de som kjøper en ny bolig, de skal også være med å betale for nye veier og kryss i nabolaget. Og de skal selvsagt også betalte for bygging av barnehager, skoler og andre nødvendige investeringer.

Det å planlegge et nytt prosjekt kan ta årevis. Det må utarbeides nye reguleringsplaner. Byggesaker går frem og tilbake. Det kommer motsigelser og protester. Det forsinker byggingen ytterligere. Og mens saksbehandlingstiden drar ut øker byggeprisene. Og kommunens byggesaksgebyrer går til himmels. Ja, selv en søknad om å utvide en balkong på noen kvadratmeter kan koste skjorta. I Nei-kommunene kan man få avslag uansett hvor grei søknaden kan være. For dem som jobber i plan og bygg i kommunene er det lettere å si nei enn ja. Da har byråkratene ryggen fri.

Og bakom skogene sitter statsforvalterne. Selv om en byggesøknad har blitt enstemmig godkjent i kommunen, kan statsforvalterne med et pennestrøk stoppe ethvert prosjekt. Dette har ikke minst mange kommuner langs kysten fått erfare. 100 metersgrensa skal forsvares om det gjelder en hytte eller et hus i Oslofjorden eller på ensomme steder i utkant-Norge hvor man skriker etter å få nye innbyggere.

Skal Regjeringen lykkes med sin plan om å bygge 130 000 boliger til 2030 må Regjeringen snart ta initiativ til en storopprydding i alt regelverk og i alle forskrifter. Det kreves mot og handling på alle plan i den offentlige virksomheten om man skal lykkes.

Men skal man igjen få fart på boligsalget, må også Norges Bank og bankene kjenne sin besøkelsestid. Skal man lykkes må boliglånsrentene settes ned og ikke opp. Og kommunene kan ikke fortsette prisgaloppen på kommunale avgifter. Vi må få fart i saksbehandlingen. Nå bruker kommunene uendelig lang tid på enkle saker. Det er ikke grenser for hva de skal bry seg med.

Nøkkelen til en forandring sitter nå hos Regjeringen. Men for å få til forandringer trengs handlekraft. Man kan ikke vente å se lenger.