Bare staten kan redde helse­tilbudet

Det er alvorlig fare for at det Distriktsmedisinske Senteret i Kristiansund kan bli ofret. Det skulle bli et senter som skulle skinne, men nå kan drømmen bli knust. Samme skjebne kan ramme det psykiatriske tilbudet på Nordlandet.

Hva er ordførerens garanti verdt?

Ordfører Kjell Neergaard i Kristiansund sier at dette ikke skal skje. Skal helseforetaket spare penger skal ikke det ramme Kristiansund og det nye senteret, sier han. Gjett om helsebyråkratene bryr seg om det han sier.

Etter alle skuffelsene Nordmøre har opplevd i forhold til helsetilbud, er det mange som tviler på ordførerens forsikringer. Nordmøre er overkjørt med dampveivals i årevis – og nå ligger vi der med brukket rygg.

Staten MÅ bevilge mer penger

Det eneste som kan redde DMS-et er at staten overfører mer penger til helsevesenet i Møre og Romsdal. Vi vet fra før at lovnader fra statsråder er lite hverdt. Mange husker vel at Jens Stoltenberg i sin tid lovet et langt og trygt liv for sykehuset i Kristiansund. Vi så hva det førte til.

Nå har den ene helsestatsråden etter den andre kommet med lovnader til nordmøringene som Helse Møre og Romsdal synes å se helt bort fra. Helsestatsråden skal være Helseforetakenes øverste sjef. Men hva sier helsebyråkratene – «Ja vel herr statsråd» sier de og så kjører de sitt eget løp. Og statsråden bare sitter der tafatt og godtar det byråkratene bestemmer.

Nå må man alliere seg med Stortinget

Dersom ordfører Kjell Neergaard (A) skal få rett må han sørge for at Regjering og Arbeiderpartiets representanter i Stortinget skaffer de pengene som skal til for å redde siste rest av spesialhelsetilbud på Nordmøre. Vi har en mindretallsregjering som er avheng av et flertall i Stortinget.

Nå må ordføreren komme seg på banen i full offentlighet. Gjerne også i sosiale medier hvor han kan treffe folk. Det kan være en fordel å se hva som skrives der. Selvsagt er det mange utidige kommentarer, men det er også mange gode tanker og mye hjertesukk som kommer frem i de mediekanalene.

Tirsdag hadde ordførerne i fylke et samarbeidsmøte med Helseforetaket. Der snakket de visstnok godt og hyggelig sammen. Men tallenes tale er krystallklare. Kommer det ikke mer penger fra staten så blir det gjennomført drastiske grep uansett hva ordføreren mener.

Nå går håpet til samarbeidspartiene til Arbeiderpartiet og til alle stortingsrepresentantene at de kan samle seg for å legge press på Regjeringen. Da er det håp i hengende snøre.

«Klondyke» for drosjenæringen

Det er ufattelig hvor dumt helseforetaket har oppført seg i denne saken. Målet var at DMSét skulle stå klart da det nye fellessykehuset på Hjelset sto klart. Da kunne tusenvis av nordmøringer dratt til Kristiansund for konsultasjoner og behandlinger. Nå må de til Molde og overfylte venteværelser for den miste ting. Og de må vente i timesvis for en konsultasjon som kanskje tar ti minutter. For drosjenæringen er selvsagt dette blitt et «klondyke». Det betales nå millioner av kroner i året for pasienttaxi til og fra Nordmøre og til de andre sykehusene i fylket.

Ofte må pårørende kjøre pasientene til sykehus – også i akutte tilfeller. For ambulansetjenesten skal også reduseres. Kristiansund var lovt en ekstra ambulanse. Men nå skal  også den rasjonaliseres vekk for å dekke underskudd. Dette er og blir galskap.

Det må være bedre at det er leger og andre spesialister i Kristiansund som kan ta seg av mange av de pasientene som nå må dra til sykehus i Molde og Ålesund. Tenker helsebyråkratene ikke på samfunnsregnskapet? For ikke å snakke om beredskapen.

Nå vi først mistet sykehuset kunne et godt og trygt Distriktsmedisinsk Senter vært en god løsning. Forsvinner også dette tilbudet tror jeg at Arbeiderpartiet i Kristiansund blir hardt rammet ved neste kommunevalg. Deres maktperiode vil da for alltid være over.

Ordførerne i fylket krever grep fra staten

 De 27 ordførerne i Møre og Romsdal har samlet seg om et felles brev som sendes statsministeren, helse-og omsorgsministeren og finansministeren. Brevet er også sendt til Stortinget.

Dette krever ordførerne:

1. Statsbudsjettet for 2027 må inneholde en særskilt økonomisk styrking som kompenserer Helse Møre og Romsdal for den ekstraordinære belastningen fra investeringer, renter, avskrivninger, IKT og Helseplattformen, slik at nødvendige endringer kan gjennomføres uten irreversible kutt i pasienttilbud, fagmiljø og beredskap.

2. Staten må sikre at kostnader knyttet til investeringer, renter, avskrivninger, IKT og Helseplattformen ikke går ut over sykehusstrukturen, akuttberedskapen og nødvendige funksjoner i Helse Møre og Romsdal.

3. Regjeringen må sørge for at de regionale finansieringsmekanismene sikrer Helse Møre og Romsdal rammer som gjør det mulig å løse oppdraget sitt.