KRONIKK
Ansetter sjefer, sparker ansatte
At det sløses i offentlig sektor er hevet over tvil. Selvsagt er det mulig både for stat, fylke og kommune å spare penger. Det samme gjelder for alle offentlige bedrifter og foretak. Men tar man frem sparekniven er det som regel de som står nederst på randstigen som får beskjed om nedskjæring og oppsigelse. Bruk pengene hvor de skal brukes først, er mitt råd.
Publisert
Sist oppdatert
Kristiansund kommune har nettopp ansatt ny kommunalsjef. Jeg har ingen forutsetninger for å si noe om den personen som er ansatt.
Jeg bare registrerer at staben rundt kommunedirektør Arne Ingebrigtsen bare øker. Hans mantra er til større ledergruppe han har, til bedre skal det gå i kommunen. Jeg er ikke så sikker på det.
Annonse
Samme dag som dette offentliggjøres skriver Tidens Krav at et nytt sykehjem kan knekke økonomien til kommunen. Han forteller også at 100 ansatte i kommunen kan få oppsigelse.
Bofelleskap og skolestruktur blir også trukket frem.
Svake grupper settes opp mot hverandre
Det å sette svake grupper opp mot hverandre er ikke noe nytt. Det gjør til stadighet politikere og ikke minst kommunedirektører.
Men alle som har greie på statistikk og tall vet at antall eldre i Kristiansund, som ellers i landet, vil øke kraftig de neste årene. Og til eldre man blir til flere sammensatte behov får man.
Nå har sykehjemsaken stått på kommunens agenda i mange år. Men av en eller annen årsak blir denne saken stadig utsatt. Det å komme med forslag om utsettelse synes å være svært så lett. En eller annen begrunnelse kommer administrasjonen med. Politikerne blir tatt på senga hver gang.
Jeg må bare minne om at eldreomsorg er en av de viktigste sakene som en kommunen skal prioritere.
Inflasion i lovpålagte oppgaver
Problemet er at byråkrater lenger oppe i systemet sammen med Regjering og Stortingspolitikere stadig vekk påfører kommunen lovpålagte oppgaver i alle retninger uten at det følger penger med. Dette ender selvsagt til slutt med en katastrofe. Nylig ble det kjøpt en gård i Kristiansund som skal huse en person som har problemer. Det må ansettes en rekke mennesker for å følge denne personen døgnet rundt. Egne firma har gjort slikt til en stor forretning. Men kunne det ha vært løst på en annen måte?
Noen finner alltid penger til seg selv
Norge skal visstnok være et av verdens rikeste land. Og det er alltid penger nok når ledere langt oppe i systemene prioriterer.
En sak som har vært oppe til debatt i den senere tid er alle informasjonsmedabeiderne det offentlige har ansatt de siste årene. Det er en hel hær.
Da jeg som ung journalist startet min karriere på 1960-tallet, var det nesten ikke et eneste informasjonsmenneske i offentlige virksomheter.
I dag er det opplagt langt flere informasjonsfolk enn journalister i Norge. Og de har ikke noen luselønn. Hver dag kommer det meldinger om at til tross for store info-staber, så må de offentlige informasjonsfolkene fortsatt leie inn konsulenter for millioner og milliarder av kroner hvert år. Slikt finnes det alltid budsjettmessig dekning for.
Selvsagt må noen ansvarlige politikere skjære gjennom denne galskapen. Bruk penger der de skal brukes og ikke på tull og fanteri.
Takk og pris – vi har fortsatt engler i systemet
I min nærmeste familie har jeg i de siste årene sett hvordan ansatte både på sykehus og i hjemmesykepleie løper beina av seg for å rekke over alt. Der er det mange engler.
Til alle som kan bestemme i offentlige virksomheter har jeg bare ett godt råd – bruk pengene på de viktigste sakene først. Vi må i alle fall ikke glemme dem som har bidratt til å bygge det moderne Norge. Og vi må ikke ta livet av englene.
