Regjeringen strammer inn på smartteknologi

Smartklokker, babycall, robotstøvsugere og elbilladere. Fra august blir det forbudt å selge nye modeller av denne typen utstyr i Norge dersom de ikke oppfyller ferske krav til cybersikkerhet.

Arbeiderpartiregjeringen setter nå foten ned for teknologiprodukter som kobles til nettet via trådløs kommunikasjon – og som hittil har vært sårbare for innbrudd, overvåking og misbruk.

– Digitalt utstyr vi bruker i hjemmet skal være trygt og ikke utsatt for misbruk og digitale angrep, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Regjeringen i møte med teknologigigantene

Den politiske innstrammingen skjer kort tid etter at Tung og barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) møtte toppledelsen i noen av verdens største teknologiselskaper. På Internet Governance Forum på Lillestrøm 26. juni satt de i direkte dialog med representanter fra Google, Meta, TikTok og Snapchat, og stilte tydelige krav.

– Jeg forventer at teknologiselskapene tar et langt større ansvar for å beskytte barn på nett. Det er uakseptabelt at barn utsettes for hat, seksuelle overgrep og radikalisering på deres plattformer. Nå må vi se konkrete tiltak, ikke bare gode intensjoner, sa Vågslid etter møtet.

Inga Bejer Engh, assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), deltok også. Hun presenterte sikkerhetstjenestens vurdering av digitale trusler mot barn og unge, og advarte særlig mot risikoen for radikalisering og spredning av ekstremistisk innhold.

Karianne Tung understreket at arbeidet med å gjøre internett tryggere krever at selskapene stilles til ansvar.

– Vi må gjøre alt vi kan for å beskytte barn mot skadelig innhold og alvorlige overgrep på nett. Samtidig må vi sikre at barn fortsatt har tilgang til de positive sidene ved digitale plattformer. Det krever at vi stiller tydelige krav til teknologiselskapene, sa hun.

Kravene gjelder alt som produseres etter 1. august

De nye reglene gjelder produkter som er produsert fra og med 1. august 2025, og omfatter utstyr som både benytter radiokommunikasjon og er koblet til internett. Dette inkluderer blant annet smartklokker, babycall, robotstøvsugere, trådløse høyttalere, smarthussystemer, røykvarslere, automatiske bomsystemer, ladesystemer for elbil og radarbasert teknologi. Varer som allerede er på lager før ikrafttredelsen, kan fortsatt selges.

Regelverket er en del av EØS-samarbeidet og forplikter produsenter og importører til å dokumentere at nytt utstyr har trygg innlogging, oppdatert programvare, brukerveiledning og sikker teknisk utforming som gjør det vanskeligere for uvedkommende å få tilgang.

– Det er viktig at vi er trygge på at digitalt utstyr vi bruker hjemme er sikkert. Produsenter og importører må følge de nye reglene og standardene og sikre at alle nye produkter er i tråd med de nye kravene, sier Tung.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får tilsynsansvaret

Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som får hovedansvaret for å følge opp regelverket. Alle markedskontroller skal fra høsten gjennomføres etter de nye cybersikkerhetskravene. Hensikten er å forebygge datainnbrudd, svindel og misbruk av personopplysninger i utstyr som i økende grad er en del av folks hverdag.

Advarsel mot utenlandske nettbutikker

Regjeringen ber også forbrukerne være oppmerksomme når de handler teknologiprodukter fra utlandet. Karianne Tung sier tydelig ifra:

– Norske forbrukere bør tenke over risikoen ved å kjøpe slikt utstyr fra utlandet. Det er som regel tryggere å kjøpe slikt utstyr i en norsk butikk.

Med innføringen av kravene tar regjeringen et tydelig grep. Hverdagsprodukter koblet til nettet skal ikke lenger være en digital bakdør inn i norske hjem.