Averøyskolen koster langt mer enn i nabokommunene – nå varsles innsparinger
En ekstern gjennomgang av grunnskolen i Averøy avdekker store forskjeller i hvordan ressursene brukes. Nå blir rapporten en del av grunnlaget for de politiske diskusjonene som kommer.
Averøy har i flere år hatt betydelig høyere utgifter til grunnskolen enn andre kommuner i Møre og Romsdal. Tall fra 2023 viser at kostnadene per elev ligger hele 40.000 kroner over fylkessnittet. Det var bakgrunnen for at kommunestyret bevilget 200.000 kroner til en ekstern utredning, som nå er lagt fram av KS Konsulent. Rapporten skal brukes både til akutte tiltak og i arbeidet med økonomiplanen for 2026–2029.
KS Konsulent bak rapporten
Annonse
Oppdraget ble gitt til KS Konsulent etter en konkurranse mellom flere tilbydere. Konsulentselskapet stilte med seniorrådgiverne Jo Fiske og Bjørn Håvard Bjørklund, som i juni gjennomførte samtaler med skoleledere, ansatte, tillitsvalgte og verneombud ved de kommunale skolene. I tillegg deltok representanter for oppvekstfaglig ledelse og økonomiavdelingen. Målet var å få fram hva som driver kostnadene opp, og hvilke tiltak som kan gi bedre ressursutnyttelse.
Hovedutfordringene
Rapporten peker på flere årsaker til at kostnadene i Averøyskolen blir så høye. Ett trekk er at mange elever får enkeltvedtak om spesialundervisning, ofte i form av én-til-én-oppfølging. Disse vedtakene varer lenge, og avsluttes sjelden før ungdomstrinnet. Det binder store ressurser og gjør det vanskelig å satse på gruppetiltak.
En annen driver er utstrakt bruk av to-lærer-ordning i klasserommene. Denne praksisen kan være inkluderende, men blir kostbar når den erstatter mer målrettede tiltak og gjennomføres uten systematisk vurdering av effekten.
Plassmangel på enkelte skoler gjør også at ressursbruken skyter i været. Ved Bruhagen skole fører trange lokaler til at fag som kunst og håndverk og mat og helse må deles i tre grupper, og til at skolen må låne både gymsal og kjøkken fra ungdomsskolen. Resultatet blir flere lærertimer og en mer komplisert timeplan.
I tillegg kommer kostnadene knyttet til innføringstilbud for elever med behov for særskilt språkopplæring. Denne undervisningen er ofte organisert som én-til-én, noe som gjør den spesielt ressurskrevende.
Skole for skole
Ved Averøy ungdomsskole trekkes det fram at mange små enkeltvedtak og et høyt fravær blant en gruppe på tolv elever gjør situasjonen krevende. Skolen har valgt å bruke to-lærer-ordningen i stor grad, og gruppeundervisning er nærmest fraværende. Til høsten skal det kuttes både lærerstillinger og fagarbeiderressurser.
Bruhagen skole har 251 elever og svært liten plass. Skolen har mange elever med spesialpedagogiske behov, inkludert én som neste år vil kreve to voksne samtidig. SFO-tilbudet beskrives som preget av oppbevaring framfor pedagogisk aktivitet, fordi lokalene er for små og bemanningen for lav. I løpet av det siste året er det allerede kuttet både lærerstillinger, administrasjon og assistenter.
Kårvåg skole har bedre plassforhold, men også her er mange elever avhengige av ekstra ressurser. På femte trinn beskrives en situasjon der omtrent halvparten av elevene har atferdsutfordringer. Skolen har prioritert to-lærer på enkelte trinn, men forsøker samtidig å bruke miljøterapeut i fellesskapet for å unngå unødvendig én-til-én-oppfølging. Innføringsklassen som i dag ligger ved Kårvåg kan bli flyttet til Bruhagen, noe som vil spare to lærerstillinger, men samtidig gi høyere utgifter til skoleskyss.
Kommunens styring og økonomi
Rapporten peker på at Averøy lenge har hatt en budsjetteringspraksis som bygger på historiske tall framfor rammebudsjetter. Det har gjort det vanskelig å styre ressursbruken systematisk ned. Det pekes også på at toppledelsen i kommunen tidligere har hatt for liten innsikt i hvordan skolene faktisk drives.
Friskolen koster
En annen faktor er friskolen i kommunen. Kommunen taper årlig om lag 1,5 millioner kroner i rammetilskudd som følge av friskolen. Dersom den ikke eksisterte, kunne kommunen spart rundt seks millioner kroner totalt.
Skal behandles i kommunestyret
Rapporten er lagt fram for politisk behandling 15. september. Kommunedirektøren foreslår at kommunestyret tar den til orientering, samtidig som administrasjonen får i oppdrag å gjennomføre innsparinger som lar seg realisere raskt.
Kommunedirektøren skriver i saksframlegget at målet er å sikre mer effektive skoler med høy kvalitet til lavere kostnader, og at rapporten gir et godt grunnlag for å vurdere nye grep i både organisering og ressursbruk.
