Sviket mot krigsseilerne – vår tids skamplett

Mange av dem omkom også i vår søken etter skattene under bavets bunn. Krigsseilerne ga oss friheten, oljearbeiderne ga oss rikdommen.

Jeg kommer fra Kristiansund. Det var faktisk den byen i Norge som hadde flest sjøfolk på havet under krigsutbruddet om man ser det i forhold til folketallet. 70 av dem kom aldri tilbake. De ble værende igjen ute i havet etter at båten de var omb ord i ble senket. 

Noen ble reddet etter slike forlis. Mange av dem søkte ny hyre på nye båter. I byen vår kjente alle noen som var ute til sjøs. Mange var også i slekt med en sjømann. 

Familiene ble også rammet

I min familie hadde vi flere som seilte ute under krigen. For min del hadde jeg en onkel som var maskinist. Han overlevde faktisk flere dramatiske hendelser hvor båten han var om bord i ble torpedert. På en mirakuløs måte berget han flere ganger livet på en flåte. Han overlevde, mens hans liv var ødelagt. Jeg hadde også en onkel som var på norsk ubåt under krigen. Også han var selvsagt preget av det han opplevde. 

Mange som kom hjem fra havet fikk dessverre en svært så dårlig hjemkomst. De ble sviktet av politikerne, men de ble også sviktet av folk flest. Mange søkte hjelp i alkohol, men det gjorde selvsagt ikke saken bedre. Noe skikkelig behandlingstilbud etter alle traumene de opplevde fantes ikke. Selvsagt ble også familiene til krigsseilerne rammet. Mange slet mye. Jeg vet at de prøvde å hjelpe, men det var ikke lett. Jeg snakket mye med min bestemor om dette. Hun mistet selv sin egen mann under bombing i Kristiansund. Den bestefaren traff jeg aldri. Hun hadde flere sønner. En av dem var krigsseiler. Det var ikke lett å være mor og nær familie.

Mange byorginaler

I min oppvekst i Kristiansund etter krigen var det mange originaler. De oppførte seg rart og annerledes. Mange av dem var krigsseilere. Som ung pressemann fikk jeg god kontakt med disse menneskene. Jeg fikk høre historiene deres. Problemet er at de ikke fikk fortalt. De satt alle med grusomme opplevelser i sine egne hoder. Bare at de fikk snakket med noen om dette var nok en hjelp. Dessverre fikk de ikke hjelp av myndighetene. De ble en kasteball.

Mange av dem som kom hjem etter krigen, fikk dessverre et kort liv. Skadene var for store. Men mange levde lenge og de bar sorgene med seg til graven. Det samme gjorde familiene.

Konvoibyen

Heldigvis var det mange som på ulike måter prøvde å hjelpe krigsseiler og deres familie. Slik var det også i Kristiansund. På Innlandet ble Konvoibyen reist. Dette ble gode hjem for mange gamle sjøfolk og deres familier.

La oss aldri glemme krigsseilerne - de ga oss friheten tilbake.

Tekst: Per Helge Pedersen