KOMMENTAR

Jens Stoltenberg erklærte i 2001 at de store vannkraftutbyggingers tid var forbi. I dag tappes magasinene samtidig som strømforbruket og krafteksporten skyter i været.

Stoltenbergs ord koster oss dyrt

«Nå er de store vannkraft-utbyggingers tid forbi», sa statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen i 2001. Det var en uttalelse som forskrekket mange – også i Arbeiderpartiet.

Publisert

Denne våsete uttalelsen har kostet oss og vil koste nordmenn dyrt. Vi mistet et momentum. Vi mistet en generasjon med flinke folk som i årtider hadde drevet med kraftutbygging og som sto klare til å starte nye prosjekter. Vi hadde en oppegående industri som produserte utstyr. De gikk inn i tunge år. Dette stoppet Stoltenberg med sin nyttårstale.

I ettertid fatter jeg ikke hvorfor LO og mange ledende arbeiderpartifolk ikke samlet seg i protest mot postulatet fra statsminister. I andre land hadde han blitt hardt straffet for dette.

Vannmagasinene tømmes selv om regnet høljer ned

Nå tømmes vannmagasinene til tross for at regnet høljer ned. Eksporten av strøm ut av landet er rekordhøy. Men også innenlands øket forbruket. Mens vi produserer store mengder gass på norsk sokkel som eksporteres for å brennes rundt om i verden, blir alle gassturbinene ute på plattformene stengt ned. I stedet fører vi elektriske kabler ut til olje- og gassfeltene. Da får vi et bedre CO2-regnskap. Men vi deler himmel med alle andre som brenner gassen vår. Problemet er at miljøforkjempere og et flertall i Stortinget ikke hører på det øret om at dette er molbopolitikk.

Nå kommer det stadig flere elektriske kjøretøy og maskiner. Datasentra dukker opp overalt. Det investeres milliarder av kroner for at industrien skal bli ren ved overgang til elektrisitet.

Norges strømforbruk økte med åtte prosent fra 2015 til 2025, mens den samlede energibruken falt.

Datasentre vil sluke strøm

Så langt har det vært fritt frem med å etablere datasentre. De brukte 3,3 TWh i fjor, men her ventes en betydelig økning. Høsten 2020 var det reservert 169 megawatt kapasitet i strømnettet til nye datasentre. Seks år senere har dette vokst til 4 217 megawatt – en økning på nesten 2400 prosent, skriver VG.

 Til tross for at mange steder har druknet i regn i løpet av dette året, er magasinene fortsatt nærmest nedtappet på grunn av eksporten.

 Får vi tørrår og kalde vintere er det folk flest som må betale prisen for den vettløse politikken som er drevet de siste årene. Det startet med Stoltenbergs nyttårstale.

Tomme løfter om energieffektivisering for foplk flest

Nå har myndighetene sagt at de skal satse stort på energieffektivisering. Det skal spares 10 TWh. Noe er gjort på store industrianlegg, men svært lite gjøres for å spare strøm i hele den bygningsmassen som nordmenn bor i. Dette er en sak som også Riksrevisoren har påpekt.

Det som redder situasjonen er at mange nye hus har bedre isolasjon enn før. Nye vinduer og dører er også viktig for at ikke husene skal «lekke» varme. Men vi har alt for mange hus hvor man fyrer for kråka. Enova skulle være redningen. Enova har bevilget enorme summer til mange merkverdige store prosjekter, men det har vist seg vanskelig å finne frem til støtteordninger for vanlige folk selv om det skulle være deres tur nå. Men det har det så langt heller ikke vært når det gjelder å få støtte til energieffektiviseringstiltak. Små tiltak i noen tusen hjem vil bidra til at det brukes mindre strøm.

Powered by Labrador CMS