Det store bypakke-paradokset: Jo flinkere du er, jo mer må du betale!

Bypakke Kristiansund: Målet med hele gildet med en ramme på (foreløpig) 2,2 milliarder kroner er jo klokkeklar sosial ingeniørkunst fra venstresiden og miljøpartiene: Vi skal tvinges ut av bilene våre. Vi skal gå, sykle og løpe etter bussen i høststormene enten vi vil eller ikke. Bilene skal vekk!

Hvilke tiltak settes så inn for å nå dette målet i praksis? Jo, man bygger selvfølgelig unødvendige firefelts veier og kollektivfelt som skal betales med bompenger fra de man ønsker å fjerne fra veiene, altså bilistene.

I Fremskrittspartiet elsker vi nye, trygge og effektive veier. Men måten det gjøres på her er fullstendig på trynet.

I stedet for å bygge fornuftig og litt mer nøkternt, pøser man på med unødvendige og rådyre tiltak og sender hele regningen direkte til bilistene gjennom kostbare og usosiale bomringer.

Her ser vi også den førende miljøpolitikkens absolutte klimaks av selvmotsigelser: For å redde miljøet, kjøres gravemaskinene villig ut for å bygge ned lokal natur og legge beslag på grøntarealer – alt for å rulle ut asfalt til de nye unødvendige kollektiv- og firefeltsveiene. Å rasere natur i miljøets navn er et paradoks bare de rødgrønne klarer å svelge uten å sette i halsen.

Enkelte politikerne tror i sitt stille sinn at folk lar bilen stå fordi de har blitt overbevist og frelst av flammende, grønne moralprekener. Sannheten er langt mer brutal: Folk velger bort bilen fordi de må og fordi det faktisk koster skjorta! For mange handler det ikke om et «grønt skifte», men om at de rett og slett ikke har råd til å passere bommene. Det er dypt urettferdig at vanlige folk presses over i økonomisk uføre for å betale for politiske prestisjeprosjekter.

Og hva skjer når folk tvinges til å parkere bilen i stedet for å dra på fritidsaktiviteter, i stedet for å besøke venner og familie, eller kjøper elbil i tråd med statlige påbud?
Jo, da stuper bompengeinntektene. Og i stedet for at byråkratene jubler over at målet er oppnådd får de fullstendig panikk! Den fantastiske planen om at bilistene skal finansiere sin egen bortvisning fra de nye veiene slår fullstendig sprekker.

Vi risikerer faktisk det ultimate paradokset: Store, flotte, nye veier, betalt av bilistene man ønsker å fjerne, blir liggende urovekkende tomme fordi kostnaden med å bruke dem har blitt så høy at færre bruker dem, slik målet opprinnelig var.

Siden trafikkgrunnlaget svikter fordi folk enten gjør som de får beskjed om eller tvinges til det av økonomiske årsaker, starter den evige, tragikomiske runddansen. Statens oppskrift er klar: Da må det skvise ut penger andre steder fra. Blant annet så åpner regjeringen nå for å fjerne eller kutte elbilrabatten i bomringene. Det kan fort bli til at elbilistene, som kjøpte bil i god tro for å være miljøvennlige eller få lavere kostnader, blir brukt som den neste melkekua. De gjenværende bilistene må flås enda hardere for å dekke inn underskuddet. Nedbetalingstiden må forlenges, maksgrensen per måned må skrus opp, og satsene må økes. Du blir altså straffet økonomisk fordi naboen din kjøpte elbil, har sykkelavstand til jobb eller ikke lenger har råd til å kjøre bil.

På toppen av dette sirkuset kommer det nå også politiske forslag om å snevre inn biltrafikken enda mer på den andre siden av Nordsundbrua ved å se på mulighetene for å forby bilkjøring gjennom Vågen. Er det mulig å være så lite gjennomtenkt?

I Fremskrittspartiet mener vi det er på tide å hente frem igjen en tapt dyd i lokalpolitikken: sunn fornuft. Veier skal bygges fordi vi trenger dem for å skape god flyt, trygghet og en enklere hverdag, og de skal finansieres over det offentlige budsjettet. De skal ikke bygges unødvendig dyrt, de skal ikke rasere natur for symbolpolitikk, og de skal overhodet ikke fungere som en økonomisk melkeku i et paradoksalt eksperiment som bidrar til å stenge folk mer ute fra hverdagen og lokalsamfunnet. 

Frode Sandøy
Gruppeleder Kristiansund FrP